Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Nyhet

Studerer energi ved UiB for å redde verden

I god tid før uteksaminering har Ann Louise Engelandsdal, masterstudent ved studieprogrammet som utdanner sivilingeniører innen energi, allerede fått jobb. Hun skal bidra til å forme samfunnet som prosjektutvikler innen solenergi.

Ann Louise Egelandsdal ved det flytende vindkraftverket Hywind Tampen.
Foto/ill.:
Generert: Dette private bildet er generert fra høydebilde til breddebilde med kunstig intelligens (KI). Se originalbilde i margen.

Hovedinnhold

Hvordan er du med på å redde verden?

Det første store valget for å redde verden tok jeg ved å søke meg til sivilingeniørstudiet i energi ved UiB. Det er en fremtidsrettet utdanning, hvor vi får kompetanse som det virkelig er behov for ute i arbeidsmarkedet.

I løpet av studiet har det vært utrolig spennende å få innblikk i hva industrien jobber med, og se ulike teknologier under utvikling. Jeg har benyttet alle muligheter til å bli med på konferanser og messer. På hydrogenkonferansen i Hardanger ble jeg for første gang introdusert for smelteverket INEOS Tyssedal (tidligere Tizir) som forsøker å redusere CO2-utslippet med 80% ved å gå over fra kull til hydrogen som reduksjonsmiddel. For å få til dette trenger INEOS 10 000 tonn hydrogen i året. Dette syntes jeg var utrolig spennende.

Prosjektet ble utgangspunktet for min masteroppgave som jeg skriver i samarbeid med TechnipFMC. Oppgaven sammenlikner ulike lagrings-og distribusjonsløsninger som sikrer en stabil forsyning av 10 000 tonn hydrogen til INEOS Tyssedal i året. Jeg håper at oppgaven får en overføringsverdi til andre industriprosjekt som i framtiden også får behov for hydrogen for å redusere sine utslipp.

Ann Louise Egelandsdal sammen med medstudenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Foto/ill.:
Jin Sigve Mæland

Hva inspirerte deg til å jobbe med det du gjør?

Jeg har alltid vært nysgjerrig og stilt spørsmål om hvorfor ting er som de er. På skolen hadde vi naturfag som hjalp meg å forstå enkelte ting, men som også ga meg en voksende interesse for å lære mer. I løpet av mine år på videregående ble det snakket mye om klimaforandringene. Vi lever i en verden med et økende energibehov, samtidig som utslippene skal ned. Det virket håpløst å gjøre noe med det som et enkelt menneske. 

Når vi ble introdusert for ny teori i fysikktimene på videregående, så fikk jeg stadig ideer for hvordan vi kan løse klimaendringene. Kanskje en regn-celle kan produsere strøm? Kan man produsere strøm når regndråpen faller gjennom et induksjonsfelt? Jeg visste ikke ... og derfor valgte jeg å studere energi ved UiB – for å nettopp kunne bidra til å redde verden. Jeg har i senere tid faktisk fått høre om mindre prosjekt med regn-celler, hvor det faktisk fungerer i en svært liten skala.

Som jeg nevnte innledningsvis, så er kompetansen vår etterspurt i arbeidsmarkedet. Til høsten begynner jeg i en stilling som prosjektutvikler i solenergi hos Endra. De skal utvikle og eie storskala solkraftverk i Norge og i Norden. Endra skal bidra til å dekke behovet for mer fornybar kraft, og samtidig vise varsomhet og respekt for natur og lokalsamfunn. Dette er verdier jeg stiller meg bak. Jeg blir veldig motivert av å jobbe med prosjekter med konkrete mål, og gleder meg til å jobbe i den spennende solenergibransjen.

Ann Louise Egelandsdal på hjemmebane.
Foto/ill.:
Privat

Hvordan redder du verden på hjemmebane?

Jeg er bevisst på å kjøpe klær som ikke er trendy kun for sesongen. For eksempel unngår jeg sesongens trender som de rosa buksene som var populære sist sommer. Jeg går for klassiske klær, og baseplagg som ikke går ut av moten. Skal jeg kjøpe nye klær, ser jeg etter klær laget av naturlige materiale som bomull, lin, ull og silke. Det koster ofte litt mer, men holder lenger.

I veldig mange tilfeller er miljø-tiltakene også bra for lommeboka. Jeg sjekker bruktmarkedet før jeg kjøper noe nytt. Finn.no og Tise har ofte det jeg ønsker. Jeg bytte-låner jeg faktisk klær med både mamma og lillesøster. Vinteren i år var kald, og jeg trengte en dun-kåpe til vinteren. Det viste seg at mamma nettopp hadde kjøpt ny, så da fikk jeg hennes gamle. Med god kvalitet kan klærne brukes av flere uten problem!

Som kommende prosjektutvikler i solenergi har jeg også et stort ønske, og mål om å få solceller på taket i kommende hus.