To postdoktorer ved Michael Sars-senteret tildelt prestisjefylte stipender
Emily Claereboudt skal gjennomføre et prosjekt innen kjemisk økologi etter å ha mottatt et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, mens Ruth Styfhals skal lede en studie om nervesystemers utviklingsmessige opprinnelse som en del av et EMBO Postdoctoral Fellowship.
Hovedinnhold
For forskere i begynnelsen av karrieren er det å få et stipend en fantastisk mulighet til å forfølge sine vitenskapelige interesser og bygge opp publikasjonslistene sine for fremtiden. Det er et bevis på deres evne til å stille relevante spørsmål, og en anerkjennelse av deres akademiske potensial. «Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det», stråler direktør Lionel Christiaen ved Michael Sars-senteret.
Skjulte samtaler på havbunnen
Emily ble fascinert av sjøpølsers kjemiske økologi da hun tok doktorgraden sin i Belgia ved Universitetet i Mons og Universitetet i Liège. Etter å ha tatt en pause fra sjøpølseforskningen i løpet av sitt første år ved Michael Sars-senteret, er hun begeistret over å gjenforenes med sin første vitenskapelige interesse gjennom et prestisjefylt postdoktorstipend fra Marie Skłodowska-Curie Actions. «Dette er en enorm mulighet for karrieren min», forklarer hun. «Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund.»
På havbunnen kommuniserer sjøpølser ved å sende ut molekyler som hjelper dem med å forsvare seg mot rovdyr, finne mat, partnere og gunstige habitater å slå seg ned i. Med prosjektet «Chemosensation in Holothuroids (SensHolo)» har Emily som mål å flytte fokus fra budskapet til mottakelsen av det. Ved hjelp av en rekke atferdsmessige, molekylære og elektrofysiologiske analyser vil hun karakterisere reseptorene for budskapsmolekyler hos to lokale sjøpølsearter, deriblant den kommersielt utnyttede norske røde sjøpølsen. Ettersom disse kjemiske utvekslingene spiller en sentral rolle i reproduksjonen, forventes resultatene av studien å være relevante for den fremvoksende oppdrettsnæringen av sjøpølse i Norge. Dyrene vil bli holdt i laboratoriet, noe som vil utvide utvalget av organismer som er tilgjengelige for forskning ved Michael Sars-senteret.
«Fordi det er så prestisjefylt og vanskelig å få dette stipendet, håper jeg at det vil åpne mange dører med tanke på hva som kommer til å skje videre for meg»
- Emily Claereboudt
Emily har tidligere studert evolusjonen av ionekanaler i Timothy Lynaghs gruppe, og har nylig startet et prosjekt om kjemisk økologi hos sekkdyret Ciona sammen med Marios Chatzigeorgiou. Hun understreker at begge gruppelederne har vært svært støttende i arbeidet med å få finansiering til dette nye prosjektet, som vil bli gjennomført i tett samarbeid mellom de to laboratoriene. «Fordi det er så prestisjefylt og vanskelig å få dette stipendet, håper jeg at det vil åpne mange dører med tanke på hva som kommer til å skje videre for meg», avslutter Emily. «Jeg håper at det er et godt utgangspunkt for karrieren min i akademia.»
I løpet av prosjektet håper Emily å etablere sjøpølsen Labidoplax buskii i laboratoriet (til venstre). Ruth skal jobbe med ribbemaneten Mnemiopsis Leidyi, her avbildet på larvestadiet.
Utvikling av nervenett hos de første dyrene
Da hun begynte i Burkhardt-gruppen ved Michael Sars-senteret i 2023, hadde Ruth brukt flere år på å jobbe med utviklingen av blekksprutens hjerne i forbindelse med doktorgraden sin ved Stazione Zoologica i Napoli og KU Leuven i Belgia. Da hun forsøkte å forstå hvordan blekksprutene hadde utviklet et komplekst nervesystem på en uavhengig måte, ble hun nysgjerrig på selve opphavet til nevronene. Å studere de første dyrene som har dukket opp på planeten, var et logisk valg for det neste steget i karrieren hennes. «Min interesse kommer egentlig fra å studere celletypeevolusjon, så da er det veldig interessant å studere utviklingen av disse nevronene i disse tidlig forgrenete dyr og se om vi kan lære noe nytt», forklarer hun.
Med støtte fra EMBO Postdoctoral Fellowship, «Uncovering the developmental origins of the unique ctenophore nerve net», skal Ruth undersøke det cellulære, molekylære og regulatoriske grunnlaget for nerveutvikling hos ribbemaneter. I stedet for å danne synapser for å overføre informasjon til hverandre, er nervecellene hos ribbemaneter ordnet i et sammenhengende nett. Hvordan informasjon overføres i det tilsynelatende retningsløse systemet, er ukjent, og det samme er utviklingen av denne unike strukturen på embryo- og larvestadiet. «Dette er virkelig viktig arbeid for alle som er interessert i evolusjon og tidlig artsforgrening», sier Ruth. «Vi har ingen anelse om hvordan et syncytialt nettverk utvikler seg, og jeg tror det er grunnleggende for all nevrovitenskap å finne ut hvordan en slik struktur kan utvikle seg.»
«Vi har ingen anelse om hvordan et syncytialt nettverk utvikler seg, og jeg tror det er grunnleggende for all nevrovitenskap å finne ut hvordan en slik struktur kan utvikle seg.»
- Ruth Styfhals
Ruth ga både den vitenskapelige og økonomiske friheten hun har tilgang til i Burkhardt-gruppen æren for at hun lyktes med å sikre seg stipendet. «Pawel ga meg den tiden og støtten jeg trengte for å skrive dette stipendet. Jeg fikk tid til å sette meg inn i modellorganismen og samle inn foreløpige resultater, noe som var en veldig luksuriøs posisjon å være i», forklarer hun. Den spennende studien vil være avhengig av tilgang på dyr, en mulighet som Ctenophora-fasiliteten ved senteret gir. «Jeg tror at Michael Sars-senteret er det beste stedet å gjøre denne forskningen, fordi det er embryoer der hver dag», legger hun til. «Det er i grunnen et av de eneste stedene i verden hvor jeg kan gjøre dette prosjektet!»
