Europeiske akustikkeksperter møtes i Bergen til DeuteroNoise Mid-Term Meeting

Menneskeskapte aktiviteter i havet fører til høye nivåer av støyforurensning, noe som påvirker helsen til de marine økosystemene. Denne effekten er særlig lite studert hos virvelløse dyr, til tross for deres økologiske viktighet. DeuteroNoise-prosjektet, som ledes av professor Lucia Manni fra universitetet i Padova, samler et tverrfaglig team av forskere fra Italia, Spania, Romania og Norge for å ta tak i dette viktige problemet.

Utvider kunnskapen om marin støyforurensning

Prosjektet, som støttes av JPI Oceans, startet i november 2022 og vil pågå frem til november 2025. Etter to års arbeid delte konsortiet resultatene sine på DeuteroNoise Mid-Term Meeting. «Vi har funnet ut at de marine virvelløse deuterostomene vi fokuserer på, påvirkes negativt av støy på ulike utviklingsstadier, fra embryoer, larver, juvenile til voksne organismer, og på ulike nivåer, både atferdsmessig, fysiologisk og molekylært», forklarer Prof. Manni.

Prosjektet har som mål å karakterisere menneskeskapt støy i et stort område i Europa, som omfatter Nord-Adriaterhavet, Nordsjøen, Svartehavet og deler av Middelhavet. Filomena Ristoratore, seniorforsker ved Stazione Zoologica Anton Dohrn og en av de ledende forskerne i prosjektet, fremhevet noen uventede resultater. «Vi ser at typen støy i ulike bassenger kan være svært forskjellig fra det man tidligere har antatt, og at den også påvirker dyr som ikke er virveldyr», sier hun. Funnene er avgjørende for å identifisere mekanismene som ulike marine dyr, som for eksempel sekkedyr og pigghuder, bruker for å reagere på undervannsstøy. Det vil også gjøre det mulig for forskere å forutse følsomheten til nært beslektede arter som er utfordrende å studere i laboratoriemiljøer.

Michael Sars-senterets og UiBs rolle

Marios Chatzigeorgiou, gruppeleder ved Michael Sars-senteret, er vitenskapelig koordinator for prosjektet. Sammen med postdoktor Sissel Nordland organiserte han konsortiets besøk i Bergen. «Møtet var svært godt besøkt av alle partnerne, både fysisk og på nettet», sier han. «Jeg ble imponert over hvor store vitenskapelige fremskritt vi alle har gjort. Jeg var også veldig glad for å se mangfoldet av tilnærminger som konsortiets forskere har brukt.»

«Jeg ble imponert over hvor store vitenskapelige fremskritt vi alle har gjort. Jeg var også veldig glad for å se mangfoldet av tilnærminger som konsortiets forskere har brukt.» - Marios Chatzigeorgiou

At DeuteroNoise-møtet ble arrangert på senteret, var ingen tilfeldighet. «Michael Sars-senteret har førsteklasses laboratoriefasiliteter, så jeg antar at partnerne ser potensialet for eksperimentelt arbeid her og ønsker å samarbeide enda mer med senteret i fremtiden», sa marin dekan Øyvind Fiksen, som åpnet møtet.

Som leder for UiBs strategiske område Hav, understreket Fiksen også den bredere betydningen av DeuteroNoise-prosjektet innenfor UiBs havforskningssatsing. «Vi ønsker å stimulere vår deltakelse i internasjonale samarbeid, forklarte han. «Vi håper at suksessen med DeuteroNoise vil oppmuntre mange andre til å engasjere seg i lignende paneuropeiske, tverrfaglige utlysninger.»

Et samarbeid på tvers av fagområder

Under møtet var teamet ivrige etter å samles fysisk for å diskutere de siste funnene og legge planer for fremtiden. «DeuteroNoise er et tverrfaglig prosjekt som samler biologer, fysikere og økologer, så det er veldig viktig å møtes ansikt til ansikt for å kunne utveksle erfaringer og sette opp eksperimentene som kreves for å nå de ambisiøse målene våre», forklarer Ristoratore. «Dataene vil ikke bare bli publisert i vitenskapelige tidsskrifter, men også presentert for interessenter og innbyggere.»

Som med alle ambisiøse forskningsprosjekter har DeuteroNoise stått overfor flere utfordringer. Teamet har måttet navigere seg gjennom en rekke hindringer, fra logistikkproblemer til samarbeid på tvers av landegrenser og forskningsfelt. «Konsortiets tverrfaglige karakter gjorde at det tok tid å integrere kunnskap og kompetanse», sier Manni. «Vi måtte også tilpasse oss dyrenes sesongmessige sykluser og de atmosfæriske forholdene som noen ganger begrenser feltarbeidet vårt.

Veien videre

DeuteroNoise nærmer seg sitt siste år, og teamet ser frem til neste fase av prosjektet. Etter to år med utvikling av teknologiske verktøy og eksperimenter i felt og laboratorium er de nå i en posisjon der de kan begynne å dele resultatene av arbeidet sitt. «Vi håper virkelig at vi i løpet av det neste halvannet året vil kunne presentere avgjørende bevis for europeiske beslutningstakere om hvordan undervannsstøy påvirker livet til de virvelløse dyrene i havet», avslutter Chatzigeorgiou.