Hvorfor fredes museet?

Hvorfor skal De naturhistoriske samlinger fredes?

– De naturhistoriske samlinger er en fantastisk bygning å komme inn i.  Man går inn i en annen tid og til en annen stemning.  Bygningen er unik i norsk sammenheng – en nasjonalskatt.  Naturhistorisk museum er både en viktig, interessant og spennende bygning i norsk kultur- og arkitekturhistorie, og forteller også viktig museumshistorie.  Denne typen museum er ”utrydningstruet”, fordi det er stort press på å modernisere museer og gjøre dem ”tidsriktige”, ofte med stor vekt på teknologiske utstillingsløsninger.  Det er mange som vil endre titteskapskonseptet – det vil si utstillinger med montre. I denne sammenheng har man foreslått at hele Muséplass 3 skal vernes i verneklasse 1 – som betyr fredning – i landsverneplanen til Kunnskapsdepartementet.  

Fortell oss om Landsverneplanen

– For tiden går man gjennom all statlig eiendom med tanke på vern. Hvert departement går gjennom sin bygningsmasse, og så plukker man ut de viktigste byggene med hensyn til sektorens historie, arkitektonisk og kulturhistorisk verdi.  En del av disse blir deretter fredet. Vi gjør dette for at staten skal sikre sine egne bygninger for ettertiden.

Fredningen er altså bare et forslag – er det noen grunn til å tvile på at det skjer?

– Nei, det er det ikke. Det arbeides med Landsverneplanen resten av året, inntil videre skal derfor både bygning og hagen behandles som om den er fredet.

Du sier at bygget har nasjonal verdi. Hvordan da?

– Det spiller en viktig rolle både for den regionale og nasjonale historien. Museer som De naturhistoriske samlinger er en del av nasjonsbyggingens historie. Da Bergen Museum og Nasjonalgalleriet i Oslo ble bygget var Norge lutfattig, men man valgte likevel å investere penger i disse museene. Det er viktig for Riksantikvaren at museet kan brukes til det formålet det er ment for, og vi ser med stor glede på at man restaurerer og setter bygningene i stand slik at de blir brukt.

Hva betyr det at museet fredes?

Det betyr at kultur- og arkitekturhistoriske verdiene skal sikres for ettertiden.  Inne i museet blir det en sonedeling. Det opprinnelige museet, altså midtdelen, ble tegnet av Johan Henrik Nebelong, en viktig arkitekt på midten av 1800-tallet som også tegnet Oscarshall slott i Oslo. Denne delen blir fremhevet spesielt som et ”museum i museet”. Der har man både en museumssamling og et slags historisk tidsbilde som er både interessant og viktig. Dette gjelder både hvordan museet ser ut i dag med de gamle flotte salene og montrene, men også selvfølgelig selve utstillingen. Hvalsalen er helt spesiell i europeisk sammenheng, og det gir en helt spesiell stemning å gå der. Denne delen av museet er et skattkammer som skal restaureres og ivaretas slik det er i dag, og også i noen grad tilbakeføres, slik planene er så langt.

Men hva nøyaktig er det som fredes?

– Hele bygningen vil bli fredet, men ikke i den forstand at man setter en glasskuppel over den. Vi er opptatt av at endringene gjøres med kulturhistoriske verdier i sentrum, og at de blir gjort på en måte som gjør at man ikke taper viktige verdier. Basert på grundig og solid analyse har vi kunnet peke ut enkelte soner som får forskjellig behandling. Monterne i midtdelen er en del av fredningen, de er verdifulle objekter i seg selv. De ble bygget til museet, og en del av dem er originale i usedvanlig høy kvalitet. Vi er opptatt av å bevare utstillingskonseptet slik at publikum kan se objektene på denne måten, men det er selvsagt opp til fagfolkene ved museet å bestemme hva som skal være i de ulike montrene.

Ja, for det er ikke hva som helst som er rasket sammen i disse montrene?

– Enkelte av objektene er veldig sjeldne og verdifulle, i den forstand at man ikke bare kan hente nye. Det tilhører kolonitiden at man kunne reise verden rundt og forsyne seg; I dag er det restriksjoner, og dyr som lofothester og geirfuglen er utryddet. Det må være et poeng å bevare en samling man ikke kan komplettere på andre måter, og hvor publikum kan se objektene så å si ansikt til ansikt. Dette forutsetter imidlertid at man gjennom prosjektet kan forbedre inneklimaet og miljøet objektene befinner seg i.

Hva med resten av museet, hva skjer med det?

– Sidefløyene er tegnet av arkitekten Hans Jacob Sparre i 1898. De har begge gjennomgått endringer gjennom tidens løp, og særlig sydfløyen har blitt kraftig bygget om. Museet har behov for å moderniseres med nye funksjoner, og disse endringene gjør man i fløyene.

Blir det noen forskjell på nordfløyen, som ligger mot Universitetsbiblioteket, og Sørfløyen som ligger ut mot Studentsenteret?

– Nordfløyen skal fortsatt brukes til utstillinger, men i mer moderne form. Sydfløyen skal brukes til representasjon og funksjoner som museet trenger.

Hva vil skje med Den botaniske hagen? Den er jo en viktig del av museet.

– Hagen er en del av fredningen, sammen med veksthuset og murbygningen. Den er spennende, verdifull og vakker, og ifølge prosjektet skal det ikke gjøres vesentlige endringer med den i restaureringsarbeidet. 

Hva blir din rolle i Museumsprosjektet?

– Jeg er Riksantikvarens representant, og skal delta i prosessen. Fra vår side legger vi stor vekt på at samarbeidet starter tidlig, slik at vi kan jobbe sammen mot et felles mål i stedet for at vi skal sitte i Oslo og få noe på bordet som er ferdig uttenkt. Det er et veldig godt samarbeid så langt, og vi gleder oss til fortsettelsen. Det er et morsomt og spennende prosjekt å kombinere nytt og gammelt på en ny og vellykket måte.