Nye publikasjoner

To ferske vitenskapelige artikler som bruker data fra Norsk forvaltningspanel, Norsk representantpanel og Norsk medborgerpanel ble publisert i internasjonale tidsskrift denne måneden (november 2024). På denne siden kan du lese en kort oppsummering av studiene og deres hovedfunn på norsk. Ønsker du å lese artiklene på engelsk i sin helhet, finner du også lenke til artiklene under hver oppsummering.

Hvordan påvirkes toppbyråkrater av deres faglige bakgrunn?

Professorene Jostein Askim, Tobias Bach og Kristoffer Kolltveit fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo har skrevet artikkelen «The professional profile, competence, and responsiveness of senior bureaucrats: a paired survey experiment with citizens and elite respondents» som ble publisert i november 2024 i tidsskriftet Journal of Public Administration Research and Theory. I artikkelen undersøker de oppfatninger om hvordan toppbyråkraters yrkesbakgrunn påvirker deres kompetanse og politiske lydhørhet. Studien er basert på data fra Norsk forvaltningspanel (NFP), Norsk representantpanel (NRP) og Norsk medborgerpanel (NMP).

Ved hjelp av samtidige surveyeksperimenter til borgere, politikere og byråkrater i Norge viser artikkelen at etatsledere oppfattes som klart mindre kompetente og i noen grad mer politisk lydhøre hvis profilen deres avviker fra det meritokratiske idealet om at toppbyråkrater bør ha oppdragsspesifikk ekspertise. Artikkelen sammenligner også oppfatninger mellom ulike respondentgrupper, noe som fyller et annet hull i etablert litteratur. De eksperimentelle effektene går i samme retning på tvers av grupper, men resultatene avdekker et misforhold mellom innbyggere og byråkrater i deres oppfatninger av byråkratiet: Mens innbyggere er praktisk talt likegyldige, er byråkrater klart mer bekymret for kompetansen til en etatsleder som er tidligere politiker snarere enn en karrierebyråkrat. Oppfatningene av substansiell ekspertise er mer samstemte: Alle respondentgrupper ser på etatsledere med oppdragsspesifikk ekspertise som mer kompetente og mindre politisk lydhøre enn generalister. Samlet sett viser resultatene at hvem man rekrutterer til toppstillinger i det offentlige kan styrke eller undergrave synet på kompetanse og godt styresett.

Ønsker du å lese artikkelen i sin helhet? Artikkelen finner du på engelsk her.

Hvordan ser borgere, politikere og byråkrater på regelharmonisering?

Martin Moland, postdoktor ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, har skrevet artikkelen “Comparing elite and citizen attitudes towards the differentiated implementation of EU law: evidence from a large-N survey of citizens, politicians and bureaucrats”. Artikkelen som ble publisert tidligere denne måneden i tidsskriftet West European Politics, undersøker de ulike perspektivene til byråkrater, politikere og innbyggere på harmonisering av regelverk på tvers av land. Ved å stille identiske spørsmål til de tre gruppene finner studien følgende:

• Norske innbyggere er generelt sett mindre støttende til harmonisering av regelverk på tvers av land sammenlignet med byråkrater
• Norske innbyggeres synspunkt viser seg imidlertid å samsvare mer med norske politikeres synspunkter, unntatt de mest euroskeptiske politikerne
• Studien finner forskjeller innad blant byråkratene, hvor de med departements- eller juridisk bakgrunn har forskjellige holdninger til regelharmonisering sammenlignet med byråkrater med annen bakgrunn

Ønsker du å lese artikkelen i sin helhet? Artikkelen finner du på engelsk her.