Spørsmål og svar
Her er spørsmål og svar om prosjektet Nygårdshøyden sør.
Hovedinnhold
Hva er Nygårdshøyden sør?
Nygårdshøyden sør er et utviklingsprosjekt i regi av Universitetet i Bergen. På området som utgjør Nygårdshøyden sør, skal UiB utvikle Norges nye teknologi- og realfagssatsing. Denne satsingen er et avgjørende bidrag for å sikre vår nasjonale spisskompetanse i årene som kommer
Dette skal skje gjennom prosjektet:
- Rehabilitering av Realfagbygget
- Rehabilitering av Fysikkbygget
- Riving av auditoriefløyen
- Frigjøring av areal i Realfagbyggget
- Flytting av Institutt for informatikk
- Nybygg i Allegaten 64
Hva skal skje med Realfagsbygget?
Realfagsbygget skal gjennom en stor oppragdering. Bygget stod ferdig i 1977, og det er et stort behov for omfattende renovasjonsarbeid for å sørge for at bygget fortsatt skal gi gode arbeidsforhold for forskere og studenter. Her kan du lese mer om Realfagsbygget.
Er det andre bygg som skal oppgraderes?
Ja, Fysikkbygget skal også rehabiliteres. Her kan du lese mer om planene for Fysikkbygget. I tillegg planlegges det et nytt bygg i Allegaten 64, les mer om det her.
Hvor skal de ulike instituttene ha sine areal?
Styringsgruppen vedtok den 18.01.2022 følgende innplassering for avdelingene. Forskningssentre vil følge sitt vertsinstitutt.
Realfagsbygget:
- Kjemisk institutt
- Matematisk institutt
- Institutt for geovitenskap
- Fakultetsadministrasjonen for NT-fakultetet
- Avdeling for naturvitenskap (Universitetsmuseet)
- Konservering (Universitetsmuseet)
- Bibliotek og læringsarealer (Universitetsbiblioteket)
- Konservering (Universitetsbiblioteket)
- Sentre
- Læringsarealer
- Studentarealer
- (EVU)
- Innovasjonsareal
- Driftsavdelingen område 3
Fysikkbygget:
- Institutt for fysikk og teknologi
- Sentre
- Læringsarealer
- Studentarealer
- (EVU)
- Innovasjonsarealer
- Verksted
Allégaten 64:
- Institutt for informatikk
- Sentre
- Læringsarealer
- Studentarealer
- (EVU)
- Innovasjonsarealer
Hvordan skal man klare å rehabilitere Realfagbygget og Fysikkbygget med minst mulig nedetid for laboratoriene?
Målet er å ha så lite nedetid som mulig på laboratoriene. Dette skal sikres ved å rehabilitere enkelte deler av byggene om gangen, og bygge nye laber et annet sted enn der de opprinnelig ligger. Deretter flyttes labene over til nytt areal.
Målet er at så langt det er mulig, skal laboratoriene bare flytte en gang.
Hva er fremdriften i prosjektet?
Hvordan forholder man seg til så søke nye forskningsmidler når man ikke vet hvordan arealene blir, eller når rehabiliteringen evt. starter?
Søknader må gå som vanlig, så vil arealutfordringene løses når man evt. får innvilget søknadene.
Hva er en KVU og en KVN?
Konseptvalgutredningen (KVU) skal være et grunnlag for gjennomføring av ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2). Hensikten med utredningen er å vurdere alternative måter å løse et behov på og beslutte om det skal startes videre planlegging.
Alle statlig prosjekt som har en kostnadsramme over én milliard kroner skal gjennomføres etter statens prosjektmodell der KVU inngår.
For prosjekter mellom 300 millioner og én milliard kroner, skal det gjennomføres et konseptvalgsnotat (KVN). Prosess og innhold er det samme som for en KVU men en KVN skal ikke gjennom en ekstern kvalitetssikring og en senere kvalitetssikringsrunde (KS2). Kvalitetssikring av en KVN gjøres av Kunnskapsdepartementet.
KVU og KVN består av seks hoveddeler:
- Behovsanalyse
- Mål og strategidokument
- Overordnet kravdokument
- Mulighetsstudie
- Alternativanalyse
- Føringer for videre planlegging
I konseptvalgutredningen gjøres det en grundig gjennomgang av ulike interessenter og deres behov, og konkluderer med viktigste behov. Dette danner grunnlaget for å formulere mål for tiltaket (samfunnsmål og effektmål) og hvilke krav konseptene må oppfylle.
