Derfor må vi rehabilitere

Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiB er en nasjonal leverandør av realfaglig og teknologisk kompetanse som Norge og verden har behov for. Byggene som huser verdensledende fagmiljø innen kunstig intelligens, havvind, produksjon av grønt hydrogen og karbonfangst- og lagring, geofarer m.m., er fra henholdsvis 1967 og 1977 og står nå i fare for å bli nedstengt. 

Les mer om vår visjon for NGHS.

Passert teknisk levealder

Begge bygningene lider av tekniske problemer. De tekniske installasjonene er godt vedlikeholdt, men teknisk levealder er overskredet og anleggene er i stor grad underdimensjonerte for behovene.

Den generelle bruksslitasjen er også stor. Uten nødvendige oppgraderinger vil vedlikeholdskostnadene øke, og det vil bli stadig vanskeligere å opprettholde normal drift. Til slutt vil det bli umulig å benytte byggene til undervisning og forskning. 

• VVS-anlegget i Realfagbygget er fra 1977 og deler av anlegget har overskredet forventet teknisk levetid med 20-35 år.  
• El-anlegget i byggene har gått ut på dato. Skrusikringer (som ble forbudt i ny-bygg i 1981) brukes fortsatt i både Realfagbygget og Fysikkbygget.  
• Fasadene er i dårlig forfatning. Betong skaller av på Realfagbygget, og begge bygg har vinduer fra 1977 og lavt isolasjonsnivå. 
• Både Realfagbygget og Fysikkbygget er lite energieffektive. 
• Byggene er delvis nedstengt i dag, og uten større investeringer vil byggene mest sannsynlig måtte stenge helt rundt 2045. 

Bygget for en annen tid

Arealene i Realfagbygget og Fysikkbygget fremstår slik de var når de ble bygget for femti år siden, og er utformet etter datidens normer og behov.

Rommene har ikke endret seg i samsvar med utviklingene i samfunnet, nye undervisningsmetoder eller antall studenter og ansatte. Dette gjelder særlig læringsarealene og arbeidsplassarealene. 

• Arealene understøtter i liten grad studentenes behov for fleksible moderne undervisningsfasiliteter eller de ansattes arbeidsplassmiljø. 
• Ved arbeidsplassene finnes få eller ingen sosiale soner eller møteplasser der ansatte kan møtes for faglig utveksling. 
• Byggene mangler uformelle møteplasser for studenter og ansatte. 
• Undervisningslaboratoriene fra 1977 og er utdatert. Bruken må per i dag begrenses for å sikre tilstrekkelig avtrekk. 
• Lav kapasitet på ventilasjon har ført til at Kantinen i Realfagbygget har måttet stenge og kapasiteten på laboratoriene er redusert. 
• Store konvektorkasser plassert under vinduer tar opp mye gulvareal med god belysning. 
• Den naturlige belysningen i realfagbygget er dårlig, med lange trange ganger og mørke rom.  

Vil gå på bekostning av forskningen

Med dagens tilstand på byggene anslås det at det vil være vanskelig å opprettholde den eksperimentelle forskningen og det forskningsbaserte utdanningstilbudet lenger enn mot slutten av 2030-tallet.  

• Uhensiktsmessig organisering av blant annet laboratorier, og lav arealeffektivitet på arbeidsplasser går ut over kvaliteten på forskningen. 
• Lukkede laboratorier uten innsyn fra gang kan utgjøre en HMS-risiko ved at det kan ta lang tid før uhell blir oppdaget. 
• Gjennom årene har nye laboratorier blitt etablert der det har vært ledig plass og dette har ført til mangelfulle sammenhenger mellom laboratorier, forberedelsesareal og tekniske areal. 
• Om byggene stenger vil ikke instituttene kunne gjennomføre sine forskningsmessige kontraktsforpliktelser ovenfor eksterne oppdragsgivere og brukere av den nasjonale forskningsinfrastrukturen ved UiB. 
• Slitasje fører til hyppigere strømbrudd som i verste fall kan koste millioner.