Hjem
Frå handskriftsfragment til bokhistorie
Prosjektomtale

Homiliar og homiletiske bøker i Noreg, ca. 1050-1550

Astrid Marner, postdoktor i prosjektet "Frå handskriftsfragment til bokhistorie", granskar homiliar og ulike typar homiletiske bøker på grunnlag av dei norske handskriftsfragmenta.

To sider av eit handskrift, som blei rekonstruert frå fleire små, firekanta fragment.
Lectionarium breviarii 17, rekonstruert frå fragmenta.
Foto/ill.:
Astrid Marner

Hovedinnhold

Homiliar og homiletiske bøker blei skrivne og lesne i Noreg gjennom heile den kristne mellomalderen. Det er overlevert preiker og samlingar både på latin og norrønt, men tilstanden deira er for det meste fragmentarisk. Vi veit at tekstane blei brukte til gudsteneste og tidebøn, men det er framleis uklart i kva samanheng handskrifta blei nytta utanfor liturgien. Mitt prosjekt skal undersøkje homiliane og dei ulike homiletiske bøkene som fanst i Noreg i perioden 1050-1550.

 

Eg har sett startpunktet til 1050 av di vi ikkje har tekstar frå like etter kristninga. Gjennom dei to hundreåra som følgde, brukte nordmennene for det meste homiliebøker frå tradisjonen som går attende til seinantikken og tidleg mellomalder. På 1200-talet oppstod det munkeordenar som la særleg vekt på å preike, og dei tok med seg til Noreg nye modelltekstar og samlingar som blanda seg med den tidlegare tradisjonen. I tillegg nemner Ordo Nidrosiensis - eit regelverk for messe og tidebøn - frå tidleg 1200-tal ei rekkje homiliar til dei einskilde festdagane, og 1200-talet er òg kjent for utviklinga av ein ny boksjanger, breviarium plenum. Fragmentkorpuset viser store forandringar i både utval av homiliar og fikseringa deira i handskrift, og det er desse forandringane som prosjektet fokuserer på.