Mikromiljøets og lymfekarenes betydning for vann- og saltbalanse

Nye studier har vist at huden kan ha en rolle som saltreservoar og være av betydning for regulering av kroppens væskevolum og dermed blodtrykk. Vi bestemte oss for å undersøke nærmere tre uavklarte spørsmål fremkommet som et resultat av disse studiene; 1) om saltopphopning gir hyperton vevsvæske, 2) om nye lymfekar som oppstår på grunn av saltopphopning er funksjonelle og 3) hvordan nye lymfekar fungerer generelt. Rotter som fikk diett med høyt saltinnhold utviklet høyt blodtrykk og lagret salt i huden. Imidlertid viste vi at saltopphopning i huden ikke hadde noen effekt på saltinnholdet i interstitiell væske eller lymfe som var samme nivå som plasma.

Akkumulering av salt i huden fører til dannelse av nye lymfekar som blir indusert av visse vekstfaktorer og immunceller som blir tiltrukket av hudens hyperosmotiske miljø. Vi studerte lymfefunksjon hos rotter etter saltbelastning ved bruk av optisk avbildning og en PET-CT-metode i hud og muskel og viste at saltinntak økte lymfestrømmen og dermed at de nydannede karene var funksjonelle. I lymfekar isolert fra hud i mus viste vi en økt kontraksjonsfrekvens når de ble utsatt for en høy saltkonsentrasjon i mediet. Ved å redusere antall immunceller ble lymfestrømmen i huden redusert, noe som tyder på at disse cellene spiller en rolle for den observerte økningen i lymfestrøm.

Vi brukte mus med overutviklede lymfekar etter genetisk modifisering for å studere funksjonen av disse ved betennelse og ved lokal overhydrering. Under betennelse fant vi et økt interstitialt væsketrykk og nedsatt lymfestrøm både i normale og genetisk endrede (transgene) mus. Imidlertid økte lokal overhydrering av huden lymfestrømmen og væsketransporten i transgene mus. Vi fant dessuten et økt areal av lymfekar i transgene mus, og at disse hadde økt mengde av et stoff som stimulerer immuncellemigrasjon. Våre eksperimenter tyder på at dannelse av nye lymfekar kan være med på å øke væske- så vel som immuncelletransport fra huden.

Personalia:

Elham Nikpey har en bachelorgrad i mikrobiologi og en mastergrad i medisinsk biologi. Hun startet sin ph.d. i 2013 ved Institutt for biomedisin, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.