Rosedyrking i Etiopia kan skade arbeidstakernes helse

I Norge har vi de siste årene kunnet kjøpe svært billige roser. Rosene importeres fra andre verdensdeler, særlig fra land i Øst-Afrika. I Etiopia har rosedyrking vært i sterk vekst i flere år, og er en av de viktigste eksport-industriene i landet. Tusenvis av etiopere har fått arbeid i drivhusene der rosene dyrkes, og mange av de ansatte er unge kvinner.

En utfordring for rosedyrkningen er at plantene er svært utsatt for angrep av skadedyr, og sprøyting med plantevernmidler er nødvendig for å få en god avling. Plantevernmidlene er av mange typer, men felles for de fleste er at de er giftige og kan potensielt skade helsen til de som kommer i kontakt med stoffene. Arbeidet i drivhusene kan også medføre eksponering for helseskadelig støv fra plantene og jorden de står i.

Det foreligger lite dokumentasjon om slike helseskader blant ansatte i roseindustrien.Denne doktoravhandlingen består av tre studier i Etiopia i tiden 2012-2014. To av studiene har blitt utført blant ansatte i roseproduserende bedrifter, den tredje studien har undersøkt helsen til personer som bor i nærheten av en stor bedrift i roseindustrien.

Resultatene viser at arbeidstakere i roseindustrien i Etiopia har høyere forekomst av symptomer fra hud, luftveier og nervesystem enn arbeidstakere ansatt i butikker, der man ikke arbeider med rosedyrkning. Det beskrives en stor mangel på kunnskap blant de ansatte om hvordan de kan beskytte seg mot påvirkning av plantevernmidler. Det er også mangel på opplæring og tilgang på verneutstyr.

I befolkningen som bor nær en stor roseindustri i Etiopia, har 56% opplevd symptomer som er forenelig med forgiftning av plantevernmider det siste året, og disse plagene har sammenheng med arbeid i rosedyrkningen. I en generell befolkning som bor langt unna roseindustri, er forekomsten av forgiftnings-symptomer 16%, dvs. vesentlig lavere. Det er behov for å forbedre arbeidsforholdene i roseindustrien.

Personalia:

Amare Workiye Nigatu (f. 1974) har mastergrad både fra Nederland og fra Etiopia. Han har vært PhD-stipendiat via kvoteprogrammet ved Universitetet i Bergen siden 2012. Doktorgradsarbeidet utgår fra Forskningsgruppe for arbeids og miljømedisin og Senter for internasjonal helse ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitet i Bergen og er utført under veiledning fra professor Bente E. Moen og professor Magne Bråtveit.