Slik vil laksen ha det i lukkede anlegg

Atlantisk laks er den viktigeste oppdrettsarten i Norge og den overveiende delen av produksjonen skjer i åpne merder i sjøen. Lakselus, rømning og tap i produksjonsperioden i sjøen begrenser videre vekst i næringen. I lukkede oppdrettssystemer er oppdrettsfisken skjermet fra det naturlige miljøet av en fysisk barriere. Dette kan være lukkede anlegg på land med resirkulering av vannet, eller lukkede anlegg i sjø.

Bruken av slike anlegg for å redusere tiden fisken er i åpne merder kan bidra til å løse utfordringer med videre bærekraftig vekst i næringen. Det er fortiden stort interesse bland næringsaktører å teste slike anlegg til produksjon av post-smolt, det vil si sjøvannstilvendt laks, opptil 1 kg. Det er imidlertid mangel på kunnskap om hvilket miljø post-smolt ønsker i lukkede anlegg.

Ny kunnskap om hva som gir godt miljø og god fiskevelferd gjør at anlegg kan dimensjoneres mer målrettet, derfor har Sara Calabrese i sin avhandling kartlagt effektene av viktige oppdrettsbetingelser. I lukkede anlegg i sjøen kan fisketettheten økes til 75 kilo fisk per kubikkmeter vann (kg/m³) uten at dette går ut over velferd hos post-smolt laks.

I åpne merder i sjø er det tillatt med opptil 25 kg/m³. Faktisk, kan tettheter rundt 75 kg/m³ vare optimalt for velferden sammenlignet med både lavere og høyere tettheter, siden det høyeste uttrykket av gener som er viktige for kognitive responser og hukommelse ble observert ved 75 kg/m³. I lukkede anlegg i sjø hvor vannet ikke resirkuleres, bør vannforbruket ligge over 0.3 liter per kilo fisk per minutt. Lavere vanngjennomstrømning fører til fysiologiske responser som er energikrevende og andre negative effekter på fiskevelferd. Som for oss så er trening (økt vannhastighet) og mindre salt bra før post-smolt laks i landbasert resirkuleringsanlegg. En lavere saltholdighet omkring 12 promille var bedre for vekst og velferd enn sjøvann (som har rundt 30 promille salt).

Doktorgradsarbeidet inngår i forskningen til CtrlAQUA - senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Personalia

Sara Calabrese er født i 1982 og oppvokst i Sverige og USA. Hun har mastergrad i marinbiologi fra Gøteborgs Universitet, Sverige i 2009. I 2013 startet hun arbeidet som Nærings PhD ved Universitetet i Bergen i samarbeid med oppdrettsselskapet Marine Harvest. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Institutt for biologi under veiledning av professor Sigurd Stefansson, Sigurd Handeland, Tom Ole Nilsen, Lars Ebbesson og Bendik Fyhn Terjesen fra Nofima, Sunndalsøra.