Lymfekar ved kreftutvikling - venn eller fiende?

Kreftsvulster består i tillegg til kreftceller av immunceller, støtteceller, blodkar og lymfekar, som tilsammen kalles tumor mikromiljø. Hvordan mikromiljøet er bygd opp varierer mellom krefttyper, men felles for alle er at de påvirker hvordan kreft vokser og sprer seg. Samdal Steinskog har studert betydningen av lymfekar under kreftutvikling, og om kreftutvikling i et vev kan gjenspeiles i lymfevæsken som kommer fra dette vevet. 

Spredning gjennom lymfekar er vanlig ved en rekke krefttyper, og studier viser dårligere prognose der det er mange lymfekar rundt svulsten. Man diskuterer derfor om det er lurt å hemme lymfekar hos kreftpasienter. Samtidig er lymfesystemet viktig for immunforsvaret vårt, og er det da heldig å blokkere dette systemet? 

I dette arbeidet har man studert hvordan ulike typer kreft (bryst-, bløtvev- og føflekkreft) utvikler seg hos mus som mangler eller har få lymfekar i huden. Det var tydelig færre immunceller rundt svulstene hos mus med få lymfekar, sammenliknet med vanlige mus. Dette er viktig informasjon i en tid hvor immunbehandling brukes stadig mer mot kreft, og hvor nettopp mengden av immunceller rundt svulsten er viktige for effekten.

I tillegg fant en at bryst- og bløtvevssvulster vokste raskere når en hadde færre lymfekar, mens en derimot for føflekkreft fant mindre spredning til lungene. Å hemme lymfekar rundt svulster kan med andre ord ha både positive og negative konsekvenser, og må tilpasses den enkelte pasient og krefttype. 

Samdal Steinskog undersøkte også lymfevæsken fra milten til rotter med blodkreft, og så at denne skilte seg fra frisk miltlymfe med hensyn til både celler og proteiner. Lymfevæske kan altså brukes til å lete etter kreftspesifikke proteiner, som igjen kan bli nye markører for kreft og muliggjøre tidlig diagnose. 

Så selv om lymfekar er kanaler for spredning av kreftsykdom, er de også til hjelp ved at de bringer immunceller til svulsten. Videre inneholder lymfekarene væske som kan lære oss mer om kreft og hjelpe oss å oppdage sykdommen tidligere.

Personalia
Eli Sihn Samdal Steinskog (f.1981) er oppvokst i Molde og utdannet lege fra Universitetet i Bergen (2006). Hun startet spesialisering i onkologi i 2009 ved Avd for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssykehus. I perioden 2012-2016 var hun stipendiat tilknyttet Sirkulasjonsgruppen ved Institutt for Biomedisin, med Professor Helge Wiig som hovedveileder og professor Olav Tenstad, Hans Petter Eikesdal M.D, Ph.D, professor Rolf Bjerkvig og Marek Wagner Ph.D som biveiledere.