Alvor, alder og akutt kritisk syke
Frode Lindemark disputerer 1. desember 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Severity of disease and concern for the distribution of lifetime health: Distribution-weighted cost-effectiveness analysis of admission to intensive care units”.
Hovedinnhold
Begrensede ressurser gjør at helsetiltak må prioriteres. Det kan bety å si nei til for eksempel ny og dyr kreftbehandling. I noen tilfeller vil vi likevel godta høye kostnader, fordi tilstanden til pasientene er så alvorlig.
Avhandlingen beskriver hvordan vi kan beregne sykdommers alvorlighetsgrad. Dette er viktig for å sikre at pasientenes tilstand blir vektlagt når et tiltak mot sykdommen vurderes ut fra nytte og kostnader.
Den første studien ser på etiske forskjeller mellom ulike mål på alvorlighetsgrad. Hvis alvorlighet regnes som totalt antall gode leveår eller tap av framtidig gode leveår, viste studien at barn som er født døve er dårligere stilt enn de som mister hørselen midt i livet eller personer som får hjerneslag sent i livet. Både redusert levetid og funksjon/livskvalitet beregnes. Barnet får færre gode leveår, og dermed færre muligheter til livsutfoldelse, enn en voksen som har hørt og hatt god språkutvikling eller en som får hjerneslag sent i livet. Hvis man derimot bruker relativt prognosetap, får man likt resultat for de tre tilstandene.
De to andre studiene beregner alvorlighetsgraden til kritisk syke pasienter, og kostnad og effekt av intensivbehandling til nær alle som var innlagt i intensivavdeling i Norge i 2008-10. Ressursbruken og helsegevinsten av å legge kritisk syke inn i intensivenhet var innenfor grensen av det man ellers er villig til å betale på norske sykehus. Til tross for at gjennomsnittskostnadene var akseptable, kunne ikke behandlingen regnes som kostnadseffektiv for 15% av de kritisk syke. Andelen sank til 8% hvis alvorlighetsgraden til pasientene ble tatt med i beregningen. Resultatet er relevant fordi det kan bli behov for å utvide kostbar intensivbehandling i framtiden til en stor aldrende befolkning, ressurser som ellers vil komme andre pasienter til gode.
Samlet viser studiene hvordan man kan integrere sykdommers alvorlighetsgrad i vurdering av helsetiltak, og dermed bidra til mer rettferd.
Personalia
Frode Lindemark (f. 1975) er oppvokst på Tomter, utdannet lege fra Universitetet i Bergen i 2003, har erfaring i indremedisin fra Haraldsplass og jobber på lungeavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus. Lindemark var stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen. Doktorgradsarbeidet ble utført i samarbeid med Norsk intensivregister, Helse Bergen og Klinisk institutt 1 ved Universitet i Bergen.