Nytteverdi av 18F-FDG PET-CT ved utredning av Ewing sarkom

Ewing sarkom er en sjelden, ondartet svulst i skjelett og bløtvev som rammer barn og unge voksne. Hvilken medisinsk behandling pasienten skal ha avhenger av hvor utbredt sykdommen er i kroppen. Ultralyd, skjelettrøntgen, computertomografi (CT), magnettomografi (MR) og skjelettscintigrafi har vært standard bildediagnostikk for å avklare sykdomsutbredelse.

18F-FDG PET-CT er en kombinasjon av 18F-FDG positronsemisjonstomografi og CT. Undersøkelsen avbilder nesten hele kroppen og kan vise om pasienten har lokal kreftsykdom eller om det foreligger spredning. Metoden ble tatt i bruk i Norge i 2005 og blir i økende grad benyttet ved utredning av pasienter med Ewing sarkom.

Doktorgradsarbeidet er en studie av 61 barn og unge voksne diagnostisert med Ewing sarkom i Norge i tidsrommet 2005 til 2012. All bildediagnostikk utført før og under behandling og ved oppfølgende kontroller ble kartlagt. Studien viste at bruk av 18F-FDG PET-CT og MR var forskjellig ved de to nasjonale kompetansesentrene for sarkom.

Beregninger av stråledose fra utført bildediagnostikk av pasienter med lokal og operabel sykdom viste at de mottok en gjennomsnittlig total stråledose på 34 mSv. Det var stor individuell variasjon i stråledose avhengig av svulstens lokalisasjon, pasientens alder og sykdomsforløp. Nukleærmedisinske undersøkelser bidro i gjennomsnitt til ca. halvparten av stråledosen. 18F-FDG PET-CT ble utført før behandlingsstart hos en tredjedel av pasientene. Undersøkelsen gav mistanke om ekstra kreftsvulster som ikke var påvist med annen bildediagnostikk, hos syv pasienter. Videre bildediagnostikk og prøvetaking viste at PET-CT funnet samsvarte med spredning av kreft hos fire av disse pasientene mens spredning ble avkreftet hos tre pasienter.

Utredning med 18F-FDG PET-CT bidrar til bedre utredning av pasienter med Ewing sarkom og undersøkelsen bør inngå som standard utredning. Det er viktig å etterprøve alle antatt kreftsuspekte funn med vevsprøve eller ytterligere bildediagnostikk.

Personalia

Boel Johnsen er spesialist i nukleærmedisin og overlege ved Senter for Nukleærmedisin og PET ved Haukeland Universitetssjukehus. PhD arbeidet er utført ved Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen med professor Stein Magnus Aukland som hovedveileder og professor Martin Biermann og professor Karen Rosendahl som biveiledere.