Kunnskapsbasert praksis i helsefaglig bachelorutdanning

Kunnskapsbaserte råd og anbefalinger bygger på kunnskap fra den mest pålitelige forskningen, helsepersonells erfaringsbaserte kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitt situasjon. I Norge forventes det at helsepersonell arbeider kunnskapsbasert, noe som innebærer å holder seg oppdatert på forskning innenfor sitt fagfelt.

Kunnskapsbasert praksis er en systematisk prosess som innbefatter å søke etter oppdatert forskning, vurdere forskningens kvalitet og relevans, for så å ta velinformerte beslutninger på bakgrunn av resultater fra forskning, erfaring og pasientens behov. Studenter i helsefag får opplæring i kunnskapsbasert praksis, men vi har lite kjennskap til hvordan undervisningen er integrert på bachelornivå.

I avhandlingen har Snibsøer oversatt og validert et internasjonalt spørreskjema som måler kunnskap, holdning og atferd knyttet til kunnskapsbasert praksis, og undersøkt dette blant bachelorstudenter i helsefag ved flere utdanningsinstitusjoner i Norge. Avhandlingen viser at bachelorstudenter i ergoterapi, fysioterapi, radiografi og sykepleie er positive til kunnskapsbasert praksis, men har lav forståelse av forskningsterminologi, begrenset mestringstro, og sjelden utfører aktiviteter forbundet med kunnskapsbasert praksis. Til tross for ulik forankring i læreplaner viser resultatet små forskjeller i resultater på tvers av fagprofesjoner og utdanningsinstitusjoner.

Avhandlingen gir kunnskap om måleinstrument og resultater etter undervisning i kunnskapsbasert praksis blant bachelorstudenter i helsefag. Funnene kan tyde på at opplæring i kunnskapsbasert praksis ikke er godt nok integrert i høyere utdanning, og at tiltak er nødvendig for å utforske strategier som kan forbedre undervisning i kunnskapsbasert praksis på tvers av helsefaglige bachelorutdanninger.

Personalia

Anne Kristin Snibsøer er sykepleier med master i kunnskapsbasert praksis i helsefag. Ph.d. arbeidet er utført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskulen på Vestlandet. Hovedveileder har vært professor Birgitte Espehaug, med førsteamanuensis Birgitte Graverholt, professor Monica Wammen Nortvedt og professor Trond Riise som biveiledere. Arbeidet er finansiert av forskningsmidler fra Høgskulen på Vestlandet, og er en del av forskningsprosjektet IMPAKT.