Iskemisk hjertesykdom ved non-obstruktiv koronarsykdom

Iskemisk hjertesykdom gjør at hjertemuskelen får for lite oksygen. Iskemisk hjertesykdom gir akutt hjerteinfarkt eller kroniske brystsmerter. En vanlig årsak til iskemisk hjertesykdom er sykdom i koronararteriene, som forsyner hjertets muskulatur med oksygen. Koronarsykdom med lite forsnevring har vært ansett som uten betydning for hjertets blodforsyning, og derfor kalt «non-obstruktiv». Likevel viser det seg at personer med non-obstruktiv koronarsykdom har økt risiko for hjerteinfarkt og ofte har kroniske brystsmerter. Non-obstruktiv koronarsykdom er særlig vanlig hos kvinner. Vi vet lite om årsakene til iskemisk hjertesykdom ved non-obstruktiv koronarsykdom.

Doktorgradsarbeidet er basert på to kliniske studier, hvor pasientene ble undersøkt med ultralyd av hjertet og røntgen av koronararteriene. Hjertemuskelens struktur, funksjon og blodgjennomstrømning ble bestemt med kontrastforsterket ultralyd mens plakkbyrden i koronararteriene ble målt på røntgenbilder. Blant pasienter med akutt hjerteinfarkt fant vi at kvinner oftere hadde non-obstruktiv koronarsykdom. Vi fant og at det var en sammenheng mellom økt utbredelse av koronarsykdom og størrelsen på hjerteinfarktet. Hos pasienter med kroniske brystsmerter, fant vi at pasienter med høyere utbredelse av non-obstruktiv koronarsykdom, ikke-forkalkede plakk eller fortykket hjertemuskel oftere hadde iskemisk hjertesykdom. Resultatene fra doktorgradsarbeidet bidrar med ny kunnskap om mulige årsaker til iskemisk hjertesykdom hos personer med non-obstrutiv koronarsykdom. Funnene fra doktorgradsarbeidet kan føre til bedre diagnostikk og behandling av iskemisk hjertesykdom hos pasienter med non-obstruktiv koronarsykdom.

Personalia

Ingeborg Eskerud (f. 1989) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen. Hun er nå lege i spesialisering del 1 ved Sykehuset i Lillehammer. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen, og studiene ble utført i samarbeid med Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Hovedveileder for doktorgradsarbeidet har vært Professor Mai Tone Lønnebakken, med Professor Eva Gerdts som biveileder.