Hofteartrose og bevegelsesvaner

Symptomer og leddforandringer kan føre til at personer med hofteartrose endrer sitt bevegelsesmønster, gjerne gjennom å avlaste hoften og å begrense bevegelsesutslaget. Mange kompenserer for dette ved å belaste andre deler av kroppen mer og bruke mer energi for å bevege seg. Fysioterapitilnærmingen Basal Kroppskjennskap søker å fremme deltakerens innsikt i egne bevegelsesvaner, og å fremme helhetlige, balanserte bevegelser med mer tilpasset energibruk.

Gjennom fire studier belyser avhandlingen effekter av behandling med Basal Kroppskjennskap og deltakeres opplevelser fra behandlingen. Fenomenet bevegelseskvalitet er utforsket gjennom deltakernes egne opplevelser og via observasjon og skalering.

I den første studien beskriver deltakerne selv sitt læringsutbytte av å delta i pasientundervisning etterfulgt av Basal Kroppskjennskap. De opplevde at de forstod og håndterte leddsykdommen bedre, og at de fungerte bedre i ulike gjøremål som var viktige for dem. I den andre studien beskrev deltakerne hva de kjente i kroppen mens de beveget seg, og gav innsikt i sine utfordringer så vel som muligheter for å bevege seg slik de ønsket. I den tredje studien fant vi at fenomenet bevegelseskvalitet kun i begrenset grad var gjenspeilet i målemetoder for funksjon og helse som er vanlige å bruke ved hofteartrose. I den fjerde studien fant vi at behandling med Basal Kroppskjennskap ikke førte til redusert smerte eller økt funksjon i hverdagsaktiviteter, selv om deltakerne oppnådde mer funksjonell bevegelseskvalitet. Studien viste likevel at personer som gjennomfører minst 10 behandlinger kan oppnå en gevinst for helse, mestring og funksjon. Dette var en første utprøving av behandlingen, og det behøves videre forskning for å kunne trekke klare konklusjoner om betydningen av bevegelseskvalitet for personer med hofteartrose.

Personalia

Aarid Liland Olsen (f. 1965) kommer fra Bergen, ble utdannet fysioterapeut i Berlin i 1988 og tok mastergrad i fysioterapi fra Høgskolen på Vestlandet i 2012. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Fysiofondet, Universitetet i Bergen og Helse Bergen, og ble gjennomført ved Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder er professor emerita Liv Inger Strand, og medveiledere er professor Liv Heide Magnussen og dosent i fysioterapi emerita Liv Helvik Skjærven.