Fysisk aktivitet blant barn og voksne født prematurt

Å bli født prematurt er forbundet med økt forekomst av helsemessig utfordringer senere i livet—flere av disse kan forbygges eller modifisere av fysisk aktivitet. Dette arbeidet er en del av en oppfølgingsstudie av barn født ekstremt prematurt i Norge i årene 1999 og 2000. Man fant at de prematurt fødte var mindre fysisk aktive både i barndommen og i ung voksen alder sammenlignet med terminfødte. Blant de prematurt fødte barna var nevrologisk utviklingsforstyrrelse forbundet med lavere deltagelse og prestasjon i lek og idrettsaktiviteter i skolealderen. Man fant også at de prematurt fødte barna hadde noe lavere bentetthet og muskelmasse og en mindre gunstig fettfordeling sammenlignet med terminfødte barn. Som unge voksne hadde de prematurt fødte om lag 11 % lavere fysisk kapasitet sammenlignet med terminfødte, målt som maksimalt oksygenopptak ved belastningstest på tredemølle. Funnene indikerer at man bør tilrettelegge for deltagelse i fysisk aktivitet for barn og unge født ekstremt prematurt.

Gruppen av prematurt fødte voksne som i nyfødtalderen gjennomgikk kirurgisk lukking av en åpenstående blodåre fra fosterlivet, en patent ductus arteriosus (PDA), ble undersøkt for å avdekke strupeproblemer. En høy andel (53%) av disse hadde venstresidig stemmebåndslammelse og problemer med stemmen. Fysisk belastningstest på tredemølle med samtidig videolaryngoskopi avdekket økt forekomst av obstruksjon i strupeområdet under fysisk anstrengelse hos gruppen med stemmebåndslammelse. Man bør være oppmerksom på at stemmeproblemer og pustevansker ved fysisk aktivitet kan være relatert til stemmebåndslammelse og anstrengelsesutløst obstruksjon i strupen hos premature som har gjennomgått operasjon for PDA.

I prosjektet ble fysisk belastningstest på tredemølle både med og uten samtidig videolaryngoskopi benyttet. Det ble gjort en metodesammenligningsstudie på friske frivillige voksne hvor man fant at maksimalt oksygenopptak målt ved disse metodene stemmer godt overens.

Personalia

Mette Engan (f. 1979) er utdannet cand. med. ved Universitetet i Bergen (2004), er spesialist i barnesykdommer og jobber nå som overlege ved Barn- og ungdomsklinkken ved Haukeland Universitetssjukehus, Bergen. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen (UiB). Hovedveileder har vært førsteamanuensis Hege Havstad Clemm (UiB). Medveiledere har vært professor Thomas Halvorsen (UiB), prosessor Ola Drange Røksund (HVL) og ph.d Maria Vollsæter (UIB).