Forhåndssamtaler kan skape trygghet ved alvorlig sykdom
Nina Elisabeth Hjorth disputerer 10.6.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "End-of-life care: Patients’ preferences and relatives’ experiences".
Hovedinnhold
Forhåndssamtaler er strukturerte samtaler om belastninger, ønsker og behov, og om veien videre når alvorlig, livstruende sykdom rammer. Samtalene er mellom pasient, pårørende og helsepersonell og kan være til hjelp og støtte for alle parter. Forhåndssamtaler er kjent internasjonalt, men ikke rutine i norske sykehus.
I dette doktorgradsarbeidet ble pasienter med langtkommet lungesykdom spurt om de ønsket forhåndssamtaler, hvilke tema de ønsket å drøfte, hvem de ønsket å snakke med, og når i sykdomsforløpet de ev. ønsket tilbud om slike samtaler. En veileder for forhåndssamtaler ble prøvd ut i samtaler med pasienter og pårørende på Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, og helsepersonell på avdelingen ble invitert til å bidra. I en spørreundersøkelse blant etterlatte i Norge og Argentina ble det undersøkt om forhåndssamtaler kunne ha betydning for de etterlattes inntrykk av den behandling, pleie og støtte som ble gitt til deres nære, avdøde slektning de to siste dager vedkommende levde, samt om det var en assosiasjon mellom forhåndssamtaler og opplevd støtte til pårørende.
Pasientene mente at forhåndssamtaler ved ulike vendepunkt i løpet av sykdomsforløpet kunne bidra til en lindrende trygghet, men invitasjon og innhold måtte tilpasses individuelt. Deltakerne satte pris på samtalene, som hadde tema som «ubehagelige symptomer og symptomkontroll», «eksistensielle tanker og behov», «planer og ønsker for livets siste fase», og «viktige relasjoner». Helsepersonell var redde for å frata pasientene håp, men mente at samtalene kunne være nyttige for både pasient, pårørende og helsepersonell. Om forhåndssamtaler skulle innføres som rutine, ønsket de ledelsesforankring, kompetanseheving og en organisering med avsatt tid til samtaler. Etterlatte som hadde blitt invitert til forhåndssamtale, hadde et mer positivt inntrykk av behandling, pleie og støtte enn de som ikke hadde blitt invitert; og de som savnet en invitasjon til samtale hadde det dårligste inntrykket.
Personalia
Nina Elisabeth Hjorth (f.1966), cand.med. ved Universitetet i Bergen (UiB, 1996) er spesialist i indremedisin og lungesykdommer og har godkjenning i Kompetanseområde palliativ medisin. Hun arbeider som overlege ved Smerte- og palliasjonsavdelinga, Helse Bergen HF. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært professor Dagny R. Faksvåg Haugen. Medveiledere: Førsteamanuensis Margrethe Aase Schaufel og overlege, phd Katrin R. Sigurdardottir.