Norsk havvind - hvor bør vindparkene plasseres?

De norske havvindressursene er fantastiske. Likevel er det ingen vindparker i de norske havområdene. Tatt i betraktning utslippsmål, forventet økning i elektrisitetsforbruk og energiforsyningssikkerhet har regjeringen begynt å vise interesse for kraftproduksjon til havs. Å utnytte de norske havområdene til vindkraftproduksjon krever storskala kartlegging og økt kunnskap om bl.a vindressursene. Denne doktorgradsavhandlingen tar for seg kartlegging av vindressurser, tilhørende vindkraftestimat, reduksjon av uønskede vindkrafthendelser, og optimal plassering av fremtidige havvindparker. Hovedresultater fra avhandlingen:

• Sammenkoblede vindparker reduserer kraftvaribiliteten og antall null-hendelser. Typisk vil null-hendelser, hvor vinden er enten for svak eller for sterk til å generere vindkraft, kunne knyttes til spesifikke værsystemer i nærheten av de sammenkoblede vindparkene.

• Det nye datasettet til Meteorologisk institutt (NORA3) egner seg godt som vindressursgrunnlag i planleggingsfasen av nye havvindprosjekter.

• NORA3 danner grunnlaget for et nytt vindkraftrelatert datasett (NORA3-WP). NORA3-WP er tilgjengelig for alle, og er generert spesielt med tanke på at forskere, politikere og beslutningstakere skal ha tilgang til vindressurs og vindkraftrelatert data som dekker hele den norske økonomiske sonen.

• Avhandlingen inneholder den første kartleggingen over hvilke norske havområder som er best egnet for vindkraft. Dette er særlig relevant ifm NVEs arbeid om å vurdere nye havområder for vindkraft. Kriterier som vindressurs, teknoøkonomiske aspekt, sosial aksept, miljøhensyn og maritime begrensninger knyttet til vind- og bølgeforhold er tatt i betraktning. Resultatene viser at den sørlige delen av den norske økonomiske sonen relativt sett er best egnet for havvindutbygging. Den norske delen av Barentshavet og langs kysten av Midt-Norge er også områder som er godt egnet, men her er resultatene mer følsomme for endringer i hvilke kriterier som er viktige.

Personalia

Ida Marie Solbrekke (f.1989) har en bachelorgrad i meteorologi og oseanografi fra Geofysisk instutt, UiB (2009-2012). Master i meteorologi ble fullført i 2014, med fokus på hvordan topografien i Norge påvirker sterk vind. Hun har tidligere jobbet som statsmeteorolog før hun ble tilsett som stipendiat ved UiB. Solbrekke har vært knyttet til Geofysisk institutt og Bergen Offshore Wind Centre gjennom doktorgradsperioden, med veiledning fra professor Asgeir Sorteberg og professor Nils Gunnar Kvamstø