Benzeneksponering i petroleumsnæringen på norsk sokkel

Offshore-arbeidere kommer i kontakt med en rekke kjemiske stoffer i forbindelse med boring, produksjon av olje og gass og ved vedlikeholdsarbeid. Flere av de kjemiske komponentene i produksjonsstrømmen kan være helseskadelige. Blant disse er benzen som er klassifisert som kreftfremkallende. I 2021 ble grenseverdien for yrkeseksponering for benzen redusert fordi det ble antatt at sykdom kan oppstå ved lavere nivåer enn tidligere antatt.

Avhandlingen beskriver målinger av benzen i pustesonen hos laboratorieteknikere, mekanikere, prosessoperatører og industrirengjørere på 29 offshore installasjoner i Nordsjøen i årene 2002 til 2018. Ved hjelp disse eksponeringsmålingene laget Hilde statistiske modeller som identifiserte faktorer som hadde effekt på eksponeringen, og som kunne beregne eksponeringsnivået for benzen under gitte betingelser. Slike eksponeringsmodeller kan dermed gi informasjon om hvordan eksponeringsnivået kan reduseres. Hilde gjennomførte deretter nye målinger av benzen på offshore installasjoner for å teste samsvar mellom målte eksponeringsnivåer og korresponderende nivåer som ble beregnet ved hjelp av eksponeringsmodellen som dekket hele arbeidsskiftet. Resultatene viste en korrelasjon mellom målte og beregnede verdier, men at modellen til en viss grad overestimerte eksponeringsnivået. Dette må det tas hensyn til dersom eksponeringsmodellen skal benyttes i risikovurderinger. Videre viste Hilde at eksponeringsnivået for benzen kan være relativt høyt ved spesielle arbeidsoppgaver som varer kortere enn en time. En reduksjon av eksponering gjennom tekniske tiltak vil fortsatt være nødvendig siden eksponeringen for helsefarlige kjemikalier skal være så lav som rimelig mulig.

Personalia

Hilde Ridderseth har mastergrad i Occupational Health and Safety fra University of Western Sydney, Australia. Hun har tidligere jobbet som yrkeshygieniker i Forsvaret, ved Yrkesmedisinsk avdeling, i bedriftshelsetjeneste og i oljebransjen. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen under veiledning av professor Magne Bråtveit og biveiledere førsteamanuensis Bjørg Eli Hollund og forsker Jorunn Kirkeleit.