Nedbør fra solen: Hvordan verdensrommet påvirker klimaet vårt

Har du noen gang undret deg over forbindelsen mellom verdensrommet og jordens klima? Babus doktorgradsarbeid gir oss innsikt i dette komplekse og fascinerende samspillet. Tenk deg solen som en kosmisk regnmaskin som sender ut dusjer av elektroner mot jorden. Disse strømmene av elektroner kan ende sin reise i atmosfæren og kalles energetisk elektronnedbør, eller Energetic Electron Precipitation (EEP) på engelsk. I sin forskning har Babu kartlagt hvor elektronnedbøren faller og hvordan den sprer seg i atmosfæren. Han har oppdaget at spredningen er knyttet til en magnetisk «ringstrøm» som omslutter jorden. Denne ringstrømmen fungerer som en slags kosmisk vindfløy som guider elektronnedbøren. Jo sterkere strømmen er, desto lenger fra polene faller elektronene. Men hvorfor er det så viktig å forstå dette fenomenet? Det viser seg at EEP ikke bare skaper det vakre nordlyset, men har også en innvirkning på atmosfærens sammensetning, spesielt i form av å redusere ozonkonsentrasjonen ved polene. Denne ozonnedbrytingen kan på sin side føre til temperaturforandringer og dermed også påvirke vindmønstrene på jorden. Det er avgjørende å forstå når og hvor elektronnedbør skjer for å kunne vurdere dets potensielle effekter på klimaet vårt. Babus forskning gir oss derfor nøkkelinformasjon som kan hjelpe oss med å forutsi og forstå elektronnedbør.

Personalia

Babu vokste opp i den sørlige indiske staten Kerala. Han har en dobbel bachelorgrad i fysikk og matematikk, samt en dobbel mastergrad i fysikk og romvitenskap & teknologi. Babu bodde i Milano og Dublin før han flyttet til Bergen for å ta doktorgraden ved Birkeland Centre for Space Science (BCSS) ved UiB. På BCSS arbeidet han under veiledning av Hilde Nesse, Christine Smith-Johnsen og Ville Maliniemi, hvor han modellerte energisk partikkelnedbør fra jordens strålingsbelter.