Sosialt monogami med genetisk polygami bidrar til samarbeid

Hos mange fuglearter danner hanner og hunner monogame par i hekkesesongen og samarbeider om å fostre opp avkom. Likevel er det noen av ungene som blir matet og får omsorg av en hannfugl som ikke er deres genetiske far. Dette skyldes en reproduksjonsstrategi, trolig regulert av hunnene, hvor fuglene parer seg med andre enn partneren hun bygger reir med. Disse sideparingene fører til at farskap (extra pair paternity; EPP) blir spredt rundt om i nabolaget. Det er stor variasjon i frekvensen av sideparinger både mellom reir i samme hekkebestand og mellom påfølgende hekkesesonger. Dette tyder på at paringsstrategien er fleksibel og brukes individuelt for å maksimere egen reproduktive suksess. Hannen drar nytte av sideparinger fordi det gir mulighet til å få avkom som vil bli oppfostret av et annet par, og dermed øker hannens fitness på bekostning av andre. Hva som er fordelene med sideparinger for hunnfugler er omdiskutert, men deres aktive rolle har motivert forskere til å undersøke mekanismene bak paringsatferden.

Denne avhandlingen fokuserer på en individbasert simuleringsmodell for å teste én av de foreslåtte mekanismene for hvorfor sideparringer er så utbredt, og for å redusere avstanden mellom observerte mønstre og teoriene som forklarer dem. Modellen er basert på en hypotesen foreslått av Eliassen og Jørgensen (2014), som knytter samarbeid mellom nabohanner til hunnenes sideparingsstrategi. Et nytt rammeverk ble utviklet som beskriver hvordan promiskuitet kan føre til evolusjon av fleksible hannresponser og kobler koevolusjon av strategier hos hann og hunn til livslengde og sosial struktur. Ved å beskrive mange relasjoner mellom individene i modellpopulasjonen er vi i stand til å vise at sideparinger ikke skyldes ett men mange parallelle atferdsspill som foregår i ulike sosiale sammenhenger. Vi har også undersøkt interessant dynamikk mellom egenskaper, tilbakekoblingsløkker og samevolusjon av reproduktive strategier og hvordan disse varierer med livslengde.

Personalia

Agnieszka Maja Rumińska (f. 1991) er Ph.D.-kandidat ved Theoretical Ecology Group ved Institutt for biovitenskap, UiB. Hun har en mastergrad i bioteknologi (2010-2015) og en bachelorgrad i astronomi (2018-2020) fra Uniwersytet Wrocławski (Polen). Arbeidet hennes ved UiB ble veiledet av professor Sigrunn Eliassen og professor Christian Jørgensen. Hennes vitenskapelige interesser inkluderer komplekse biologiske problemer og datavitenskap.