Delegering - hvordan kan offentlig sektor organiseres?

Avhandlingen går dypt inn i delegeringens demokratiske dilemma, men tar også for seg mer dagsaktuelle tema som motsetningen mellom politikere og eksperter, privatisering, mål- og resultatstyring, og veksten i forvaltningen.

Avhandlingen begynner med en viktig erkjennelse: Delegering skaper et demokratisk problem. Man er nødt til å delegere, altså overlate flere oppgaver til flere mennesker, for å realisere politiske målsetninger. Samtidig skaper delegering større avstand mellom det politiske nivået og de offentlige virksomhetene som skal innfri deres ambisjoner. Delegering skaper derfor makt for politikere som får en større administrasjon de kan styre, makt for fagpersoner som får gjennomføre politikk på demokratiets vegne, men også en motsetning mellom begge disse formene for makt. Avhandlingen undersøker hvordan denne spenningen blir håndtert av delegeringsreglene i norsk forvaltningsrett.

Spesielt fremhever avhandlingen at motsetningen mellom fag- og politikk, skaper et økt behov for å strukturere forholdet mellom de to. Dermed øker betydningen av organisering, som avhandlingen forstår som en type strukturell maktutøvelse, som utøves gjennom komplekse organisatoriske strukturer og styringsteknologier. Utviklingen styrker dermed også makten til de juridiske og økonomisk-administrative styringsprofesjonene, og avhandlingen drøfter kritisk om dagens regler legitimerer denne makten.

Avhandlingen tar også opp praktiske problemstillinger knyttet til organiseringen av offentlig sektor, grunnspørsmål innenfor offentligrettslige fag, som hjemmelsspørsmål, adgangen til å delegere, ansvarsforholdene ved delegering, og krav til styring av delegater. Disputasen vil også være av interesse for samfunnsvitere eller andre med interesse for forholdet mellom rett og samfunn.

Personalia

Tarjei Ellingsen Røsvoll (f. 1995) er stipendiat ved Det juridiske fakultet med mastergrad i rettsvitenskap fra UiB (2019).