Eksponering for forurensning og grøntområder: Helseeffekter

Mens de negative helseeffektene av luftforurensning er godt dokumentert, viser ny forskning en økende interesse for å studere effektene av eksponering for grøntområder. I sitt doktorgradsarbeid undersøker Shanshan Xu sammenhengene mellom langvarig eksponering for luftforurensning og grøntområder på tvers av ulike eksponeringstidspunkter i 1990, 2000 og 2010, med fokus på dødelighet og lungehelse.

Avhandlingen bygger på data fra Respiratory Health in Northern Europe (RHINE)-studien og de nordiske sentrene i European Community Respiratory Health Survey (ECRHS), som inkluderer data fra ulike byer som Reykjavík (Island), Bergen (Norge), Aarhus (Danmark), Umeå, Uppsala, og Göteborg (Sverige), samt Tartu (Estland). Luftforurensning er evaluert gjennom atmosfæriske spredningsmodeller og omfatter partikler (PM2.5 og PM10), svart karbon (BC), nitrogendioksid (NO2), og ozon (O3). Grøntområdene er analysert basert på den satellittavledede normaliserte differansevegetasjonsindeks (NDVI).

Gjennom analysene viser funnene fra dette doktorarbeidet at langvarig eksponering for partikler tilbake i 1990 var assosiert med økt dødelighet 20–30 år senere. Det ble også observert indikasjoner på økt risiko for utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) ved eksponering for NO2. Videre var PM2.5, PM10, BC og NO2 assosiert med økt risiko for sykehusinnleggelser og legevaktbesøk. Høyere nivåer av grøntområder viste derimot en beskyttende effekt mot sykehusinnleggelser.

Disse funnene understreker viktigheten av lange latensperioder og tyder på at helseeffektene av eksponering for luftforurensning langt tilbake i tid kan ha varige effekter på dødelighet og lungehelse.

Personalia

Shanshan Xu fra Kina fullførte sin mastergrad i global helse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 2020. Siden september 2021 har hun arbeidet som doktorgradsstipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen. Hennes hovedveileder er professor Ane Johannessen ved UiB/IGS, med medveiledere førsteamanuensis Alessandro Marcon fra Universitetet i Verona, Italia, og forsker Randi Jacobsen Bertelsen fra UiB/Klinisk institutt 2.