Hvor blir det av fjærene?

Kylling er det mest konsumerte kjøttet i verden, brukt i retter som butter chicken (India), paella (Spania) og BBQ-kyllingvinger (USA). Selv om kyllingfjær inneholder verdifulle næringsstoffer, utgjør de også en miljøutfordring. Fjær hoper seg ofte opp, behandles kjemisk eller brennes, noe som bidrar til forurensning og øker drivhuseffekten. Dette har ført til økt interesse for bærekraftige løsninger, inkludert mikroorganismer som kan bryte ned fjær.

I min forskning studerte jeg en gruppe bakterier kalt Fervidobacterium, hvor noen medlemmer kan bryte ned kyllingfjær ved temperaturer opp til 80 ºC. Disse bakteriene bryter ned keratin, hovedkomponenten i fjær, til enklere og rene biprodukter som kan brukes som gjødsel eller som tilsetning i fôr til husdyr og oppdrettsfisk.

Nedbrytning av keratin er en kompleks prosess, og de spesifikke stegene og agentene er ennå ikke fullstendig kartlagt. Mitt arbeid identifiserte hvilke Fervidobacterium-arter som er mest aktive mot kyllingfjær, samt de molekylære verktøyene (enzymene) disse bakteriene bruker for å bryte ned keratin. Disse enzymene har stort industrielt potensial og kan tilby en bærekraftig metode for å prosessere fjær til miljøvennlige produkter. Med videre utvikling kan de brukes til å lage effektive enzymformuleringer som håndterer fjæravfall på en trygg og miljøvennlig måte.

Personalia

Rubén Javier López fullførte sin bachelorgrad i biologi ved Universitetet i Valencia (Spania) og sin mastergrad ved Universitetet i Bergen (Norge). Han begynte på sin doktorgrad i 2021 under veiledning av professor Nils-Kåre Birkeland, leder for forskningsgruppen Ekstremofiler og Bioteknologi. Hans medveileder var Dr. Catherine Boccadoro, sjefsforsker ved NORCE (Stavanger). Dette arbeidet ble utført ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen.