Kontrollstandarden i folkeretten

Avhandlingen undersøker og drøfter begrepet kontroll som en rettslig standard i folkeretten. Kontrollbegrepet brukes av en rekke internasjonale institusjoner på tvers av forskjellige rettsområder uten at begrepet er nedfelt i noen traktat. Denne rettsnormen – kontrollstandarden – er dermed forutsetningsvis en del av den alminnelige folkeretten.

Sentralt i bildet står de generelle folkerettslige reglene om statsansvar. Kontrollstandarden har spilt en viktig rolle som del av fastleggelsen av hvorvidt de rettslige forutsetningene for statsansvar har vært til stede i konkrete typer saker innenfor flere rettsfelt, inkludert innen den internasjonale humanitærretten og internasjonale menneskerettigheter. Kontrollstandarden inngår med andre ord presumptivt i noe som ligner en felles folkerettslig semantikk: og da som et felles verktøy for å trekke opp yttergrensene for staters internasjonale ansvar for overtredelser av materielle normer i folkeretten.

Basert på en analyse av opptakten til og anvendelsen av kontrollstandarden i internasjonal rettspraksis konkluderer avhandlingen med at standarden reflekterer et sett med normative betraktninger som ligger i skjæringspunktet mellom rettsliggjorte (institusjonaliserte) og faktiske (ikke-institusjonaliserte) maktkonstruksjoner. Disse maktkonstruksjonene fremtrer også som iboende statiske og dynamiske krefter på systemnivå i folkeretten. Kontrollstandarden er slik sett del av et sett med komplekse betraktninger som først og fremst utspiller seg i folkerettens yttergrenser.

Personalia:

Espen Haugsvær Verling har vært tilsatt som stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Veiledere for prosjektet har vært professor dr.jur. Terje Einarsen og dr.jur. Joseph Rikhof.