Myndighetenes oppreisningsansvar for menneskerettighetsbrudd

I Norge er det en økende tendens til at privatpersoner reiser søksmål med krav om erstatning for at staten eller en kommune har krenket deres menneskerettigheter etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Konvensjonen er gjort til norsk lov, og gir fysiske og juridiske personer grunnleggende rettigheter som for eksempel retten til privatliv, retten til en rettferdig rettergang, rett til ytringsfrihet og rett til vern om private eiendeler. Når norske myndigheter krenker en persons rettigheter etter EMK, vil ikke det nødvendigvis påføre personen en økonomisk skade. Krenkelsen vil likevel utsette personen for en urett og et ubehag som kan omtales som en ikke-økonomisk skade. Avhandlingens tema er fysiske og juridiske personers rett til å kreve erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) for norske myndigheters brudd på EMK.

I avhandlingen reises to hovedproblemstillinger: Hvilke krav stiller EMK til at fysiske og juridiske personer skal kunne få oppreisning for myndighetenes menneskerettighetsbrudd, og hvordan kan og bør forpliktelsene integreres i norsk erstatningsrett? Problemstillingene aktualiseres av at Høyesterett i juni 2024 avklarte at det i Norge gjelder et eget oppreisningsansvar for myndighetenes brudd på EMK (EMK-oppreisningsansvaret). Ansvaret består i at myndighetene må betale oppreisning for konvensjonsbrudd i den grad EMK krever det. Samtidig har den norske regjeringen igangsatt et arbeid med å lovfeste EMK-oppreisningsansvaret.

Avhandlingen viser at EMK-oppreisningsansvaret gjør at vi i norsk rett til dels må og bør tenke nytt om hva oppreisning skal være. Det gjelder både spørsmålet om hvilke vilkår oppreisningen skal gjøres betinget av og hvordan den skal utmåles. I Norge har de fleste rettssakene om oppreisning hittil stått mellom private. EMK-oppreisningsansvaret gjør det nødvendig med et perspektivskifte – fra relasjonen mellom private til relasjonen mellom myndighetene og private.

Personalia

Ole-Gunnar Nordhus er utdannet jurist fra Det juridiske fakultet (UiB). Avhandlingen ble skrevet da han var stipendiat ved samme fakultet. Doktorgradsprosjektet springer ut fra forskergruppen for erstatningsrett, ved professor Anne Marie Frøseth og professor Bjarte Thorson. Nordhus er i dag ansatt som forsker ved fakultetet. Professor Bjarte Askeland (Handelshøyskolen BI) og dommer i EFTA-domstolen (PhD) Michael Reiertsen har vært hans veiledere under arbeidet med avhandlingen.