Alvorlige konsekvenser av ekstrem svangerskapskvalme
Hilde Erdal disputerer 4.4.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Exploration of antiemetic medication use in women hospitalized for hyperemesis gravidarum in Norway".
Hovedinnhold
Ny forskning avdekker alvorlige konsekvenser for kvinner som rammes av ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum), samt muligheter for forbedring av dagens behandlingstilbud. Halvparten av kvinnene i en prospektiv kohortstudie rapporterte at de hadde hatt tanker om å avbryte svangerskapet på grunn av tilstanden. I en retrospektiv kohortstudie av innlagte pasienter med hyperemesis ved Haukeland Universitetssykehus ble det funnet at 5,7% tok abort.
I sitt doktorgradsarbeid har Hilde Erdal undersøkt behandlingen av ekstrem svangerskapskvalme ved norske sykehus. Mens kvalme og oppkast er vanlig i tidlig svangerskap, blir symptomene så alvorlige for 1-3% av gravide at det er potensielt farlig. Erdals forskning viser at ekstrem svangerskapskvalme har betydelig innvirkning på dagliglivet der tilnærmet alle deltakerne rapporterte at de følte seg nedstemt eller deprimert i noen grad. Ni av 10 kvinner rapporterte også at kvalmen påvirket forholdet til partneren negativt.
Erdals forskning avdekket også utfordringer i dagens behandlingstilbud. Selv om 89% av kvinnene søkte helsehjelp før de ble lagt inn på sykehus, rapporterte 42% at de ble sykemeldt uten samtidig å få forskrevet kvalmestillende medisiner, noe som kan tyde på muligheter for tidligere intervensjon.
Bruken av kvalmestillende medisiner ved ekstrem svangerskapskvalme har økt de siste tiårene, og behandlingen følger i stor grad nasjonale retningslinjer. Likevel fant Erdal at etter en endring i godkjent bruk av metoklopramid i 2013, var det færre som fikk kvalmestillende behandling før sykehusinnleggelse, samtidig som det ble observert en midlertidig økning i andelen som tok abort.
Personalia
Hilde Erdal (f.1983) har mastergrad i farmasi fra Universitetet i Tromsø. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet og vært tilknyttet Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen. Arbeidet har vært veiledet av førsteamanuensis Lone Holst og professor Jone Trovik. Prosjektet var finansiert av Universitetet i Bergen.