Norsk psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi (PMF) er utviklet for behandling av lidelser med langvarige muskulære spenningstilstander, en praksis i grenselandet mellom medisin og psykologi. Grunnlaget for denne fysioterapitilnærmingen vokste frem i samarbeidet mellom fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen og psykiater Trygve Braatøy i Norge på 1940-50-tallet.                             

Avhandlingen har to deler. Første del består av tre artikler som er basert på fortolkning av Trygve Braatøys tekster i lys av Knud E. Løgstrups filosofi om sansning. Del to består av to kliniske studier, basert på henholdsvis journalnotater fra en langvarig terapiprosess og på pasienterfaringer formidlet i gruppeintervjuer.  Grunnlagsforståelsen for psykomotorisk fysioterapi utdypes i begge studier ved hjelp av Braatøys tenkning, Løgstrups filosofi om sansning og Ricoeurs filosofi om fortelling, tid og identitet.

Avhandlingen belyser hvordan den muskulære omstillingen av holdning, bevegelse og pust, som kjennetegner behandlingen, også virker som omstemming i sansningen og omstrukturering av tid og pasientenes fortelling om seg selv. Den viser hvordan identitet kan fremtre mer sanselig jordbunnet i kroppslig tilstedeværelse her og nå, med økt støtte til å bære tidligere erfaringer. Nye kroppslig baserte erfaringer og erkjennelser ser ut til å kunne gi håp om nye muligheter for livsutfoldelse i fremtiden. Avhandlingen fremhever at en slik inngripende omstilling er en prosess som tar tid. Den forutsetter tillit og fortrolighet. Når krenkelse av nettopp tillit og fortrolighet er vevd inn i, og årsak til, spenningstilstanden er endring avhengig av å få ta den tiden det tar. For noen kan det ta flere år.

Personalia:

Randi Sviland, født i Skien 1955, ble utdannet fysioterapeut i Wolverhampton, England i 1981. I 1986 ble hun godkjent for utøvelse av psykomotorisk fysioterapi og har siden da praktisert dette, med avtale i Bergen kommune. Hun tok hovedfag i helsefag ved Universitetet i Bergen i 2005. Finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter ble hun tatt opp som ph.d.-stipendiat i 2010, tilknyttet både Forskningsgruppen i fysioterapi og Forskningsgruppe i fenomenologisk helsefaglig forskning.

Arbeidet går ut fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), med veiledere professor Målfrid Råheim, IGS, Universitetet i Bergen og professor emeritus Kari Martinsen, Høgskolen i Harstad og Haraldsplass Diakonale Høgskole i Bergen.