Hamas – mellom radikalisme og pragmatisme

Avhandlingen søker å nyansere og oppdatere eksisterende forklaringer på utviklingen av Hamas, fra stiftelsen som milits i 1987 til overtagelsen av Gaza i 2007 og årene ved makten frem til 2011. For å gjøre dette gjennomfører Løvlie en institusjonsanalyse av Hamas, med fokus på gruppens ideologiske og organisatoriske utvikling.

Løvlie finner at Hamas i stor grad har fulgt samme utviklingskurve som politiske bevegelser forøvrig, til tross for at situasjonen i det okkuperte Palestina er både voldelig og ustabil. Da Hamas ble stiftet var målet å befri hele Palestina og opprette en Islamsk stat. Hamas har stegvis moderert sine mål, bl.a. ved å begrense sitt territorialkrav for en palestinsk stat, og ved å redusere fokuset på religion. Også organisatorisk har Hamas utviklet seg, f.eks. ved å bygge en hierarkisk og demokratisk organisasjonsstruktur. Denne institusjonaliseringen er med på å forklare hvorfor Hamas vant både valget i Palestina i 2006 og den palestinske borgerkrigen sommeren 2007, og siden har beholdt makten på Gazastripen.

Selv om Hamas har utviklet seg på samme måte som andre politiske bevegelser, har ikke gruppen fullført overgangen til politisk parti. Hamas har heller forsøkt – og så langt klart – å balansere de ulike rollene som religiøs frigjøringsbevegelse, politisk parti, og partistat. Den avbrutte utviklingen mot politisk parti forklares hovedsakelig med Israels fortsatte okkupasjon av Palestina; en frigjøringsbevegelse kan ikke ventes å avvæpne uten at konflikten er løst. Løvlie konkluderer med at Hamas er tilstrekkelig institusjonalisert til å forbli en viktig aktør, både internt i Palestina og vis-à-vis Israel, og at gruppen ved en eventuelle løsning på konflikten hurtig kan fullføre overgangen til parti og innta en sentral rolle i en fremtidig palestinsk stat.

Personalia:

Frode Løvlie (f. 1981, Bergen) har mastergrad i sammenliknende politikk (UiB), og har vært ansatt ved Chr. Michelsens Institutt siden 2008. Professor Lars Svåsand og Dr. Are Knudsen var henholdsvis hovedveileder og biveileder under doktorgradsarbeidet.