Opplevelse av tid ved langtkommet og uhelbredelig sykdom

Vi har begrenset levetid. Mange vil på grunn av svekkelse og alvorlig uhelbredelig sykdom trenge lindrende behandling og pleie ved livets avslutning. Hensikten med avhandlingen er å beskrive hvordan pasienter som mottar palliativ omsorg opplever tiden. Studien har en fenomenologisk metodisk tilnærming. Det er foretatt 26 dybdeintervju med pasienter på palliative avdelinger i sykehus, i sykehjem og i eget hjem.

Når levetiden er begrenset er det livet som gir tiden kvalitet og mening. Ved alvorlig sykdom er stedet grunnleggende for tidserfaringen. Når kroppen endres forandres opplevelsen av hvordan det er å være på et sted. Det mest betydningsfulle for hvordan tiden erfares er om plagene blir lindret og om stedet oppleves som et trygt sted å være. Tiltagende svekkelse og vanskelige håndterbare symptomer medfører ofte flytting fra plass til plass i jakt på et tryggere sted. Å føle seg utrygg i eget hjem og ikke lenger vite hvor en kan få være, oppleves som en eksistensiell hjemløshet.

Ved tiltagende kroppslig svekkelse og uforutsigbare symptomer mister klokketiden gradvis sin betydning. Det viktige blir å forholde seg til rytmene; døgnets rytmer, kroppens rytmer og andres rytmer. Rytmer som svinger i takt føles livgivende, mens rytmer i utakt føles livsinnskrenkende. At pårørende i samvær, og at helsearbeider i samtale, behandling og pleie evner å tone seg inn etter pasienters rytmer har betydning for deres opplevelse av tid.   Hvordan tiden som går oppleves ved alvorlig sykdom er unik for den enkelte. Samtidig er det noe universelt og typisk ved denne tidserfaringen. Det typiske var at tiden gikk fort.

Personalia:

Sidsel Ellingsen er utdannet sykepleier ved Haraldsplass diakonale høgskole (1981) anestesisykepleier (1988) ved Haukeland Sykehus og oppnådde cand. san grad (2004) ved UiB. Hun har arbeidet som sykepleier ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, ved Haukeland universitetssykehus, og som lærer ved Høgskolen i Bergen. Fra 2009 har hun vært ansatt som doktorgradsstipendiat og førstelektor ved Haraldsplass diakonale høyskole. Avhandlingen utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.