Hjernens forbindelser og kognisjon ved aldring og slag

Verdens befolkning eldes, noe som medfører medisinske og sosiale utfordringer. Med økende alder forandrer hjernen seg strukturelt og funksjonelt og blir mer sårbar for nevrologiske sykdommer, som for eksempel i forbindelse med hjerneinfarkt. Både normal aldring og hjerneinfarkt kan medføre endringer i kognitiv funksjon. Dette viser seg ofte i møte med nye og ukjente oppgaver, oppgaver som stiller krav til kognitive funksjoner som inngår i begrepet flytende intelligens.

Sviktende forbindelser mellom forskjellige områder i hjernebarken bidrar til slike kognitive endringer ved aldring og etter hjerneinfarkt. Dette doktorgradsarbeidet benyttet avanserte MR-metoder som diffusjon tensor-avbildning og resting-state-funksjonell MRI, for å undersøke slike strukturelle og funksjonelle forbindelser. I tillegg ble det undersøkt hvordan endring i disse forbindelsene påvirker flytende intelligens.

Doktorgradsarbeidet viser at spredte strukturelle forbindelser og aldersrelaterte forandringer i hjernens hvite substans er av betydning for flytende intelligens. I tillegg viser arbeidet at pasienter med hjerneinfarkt, til tross for lette symptomer initialt etter hendelsen, kan oppleve redusert oppmerksomhetsfunksjon, og at små skader dypt i hjernen kan forandre nettverkforbindelser i hjernebarken.

Funnene i doktorgradsarbeidet har betydning for å påvise og forstå kognitiv svikt i forbindelse med aldring og etter hjerneslag.

Personalia:

Judit Haász (f.1983) er utdannet lege fra Semmelweis Universitetet i Budapest, Ungarn. Doktorgradsarbeidet er et samarbeid mellom Bergen Stroke Research Group; Neuroinformatics and Image Analysis Laboratory; Clinical Cognitive Neuroscience Group and The Bergen fMRI Group. Hovedveileder er Prof. Lars Thomassen ved K1, og biveiledere er Prof. Arvid Lundervold ved Institutt for Biomedisin, Prof. Astri J Lundervold og Prof. Karsten Specht ved Institutt for Biologisk og medisinsk psykologi.