Immunforsvaret ved malaria og HIV

I studien, som er utført ved Sentralsykehuset i Maputo, Mosambik, hadde voksne med samtidig infeksjon med malaria og HIV større sjanse for å få alvorlig malaria og dø enn de som kun hadde malaria. I tillegg fikk de med begge infeksjonene lettere feil diagnose, og dermed feil behandling. Når malariapasienter ble sammenlignet med friske personer, fant man høye konsentrasjoner i blodet av nesten alle undersøkte cytokiner, som er «budbringer-substanser» i blodet.

Cytokinene påvirker ulike deler av betennelses-reaksjonen som kroppen lager for å drepe inntrengere og reparere skadene. Ett av disse cytokinene, interleukin-8 (IL-8) var særlig forhøyet hos de som hadde malaria, og jo mer alvorlig sykdom, jo høyere nivå av IL-8. IL-8 varsler de hvite blodlegemene særlig rettet mot å drepe bakterier, de nøytrofile granulocyttene. Det er nytt at IL-8 er høyt ved malaria, og også uventet, siden malaria er en parasitt-sykdom.

Komplement er stoffer som vanligvis svever fredelig i blodet, men som reagerer lynraskt på inntrengere. Da settes det i gang lange, og av og til veldig kraftige, kjedereaksjoner, såkalt «komplement-aktivering». Komplement-aktiveringen varsler mange deler av immunforsvaret, blant annet slik at det dannes cytokiner. Jo mer alvorlig sjuke malaria-pasientene var, jo mer komplement-aktivering hadde de. Hvis man hemmet komplement-aktiveringen i egne laboratoriestudier, ble IL-8 produksjonen også hemmet.

Hensikten med denne forskningen er å finne ut hvorfor noen utvikler alvorlig malariainfeksjon, og eventuelt dør, mens andre ikke gjør det. Hvis dette avklares, kan man senere finne ut hvordan prosessen kan forhindres. Det man her lærer om immun-responsen kan være interessant også for andre sykdommer, som kreft, leddgiktsykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Personalia:

Åse Berg er 58 år, kommer fra Trondheim og er overlege ved Infeksjonsseksjonen ved Medisinsk klinikk, Stavanger universitetssjukehus, hvor hun har jobbet siden 1990. Hun har i løpet av denne tiden hatt seks opphold som lege i seks afrikanske land i til sammen om lag seks år. Arbeidet går ut fra forskningsgruppen til professor Nina Langeland ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen, teamet til professor Pål Aukrust ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og kolleger ved Sentralsykehuset i Maputo i Mosambik.