Årsaksforhold og behandling av leppe-, kjeve-, ganespalte

Hvert år fødes det om lag 120 barn med leppe-, kjeve-, ganespalte (LKG) i Norge. LKG oppstår som følger av manglende sammensmelting av fosterets leppe, kjeve og/eller gane, noe som finner sted i første trimester av svangerskapet. Årsaken til at dette skjer er ikke fullstendig kartlagt.

Kortikosteroider benyttes i behandlingen av en rekke vanlige tilstander som rammer kvinner i fruktbar alder, som blant annet astma, allergi, eksem og leddgikt. Dyrestudier har vist at hvis kortikosteroider injiseres i gravide mus så øker det risikoen for ganespalte hos avkommet. Hos mennesker har denne sammenhengen hittil vært uavklart. Skuladottir undersøkte dette i to store norske studier samt i en stor multisenterstudie fra USA. Konklusjonen basert på disse tre studiene er at mors bruk av kortikosteroider ikke øker risikoen for å føde et barn med LKG.

Skuladottir har også sett på om stress i svangerskapet påvirker forekomsten LKG. Kroppens stressrespons forårsakes av kortikosteroidet kortisol. Stress kan også påvirke faktorer som røyking, ernæring (lavt inntak av folat) og alkoholkonsum som har vist å ha sammenheng med spalter. I denne studien fant en at mødre som hadde født barn med LKG rapporterte mer stress i svangerskapet enn mødre med friske barn. Hvorvidt dette representerer en årsakssammenheng er usikkert.

Nærmest alle barn med LKG får sekretorisk mellomørebetennelse. Sekretorisk mellomørebetennelse fører til redusert hørsel og studier har vist at barn med LKG har dårligere hørsel enn jevnaldrende barn. Det er lite kjennskap til hvordan hørselen utvikler seg over lang tid. Skuladottir har sett på hørselsutviklingen fra 4 til 15 år og fant at hørselen bedrer seg med økende alder og at de fleste med LKG har normal hørsel ved 15 års alder.

Personalia:

Hildur Skuladottir er født i Reykjavik i 1981. Hun avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2008. Hun er under spesialisering i plastikkirurgi og arbeider som konstituert overlege i generell kirurgi ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Forskningen utgår fra Plastikkirurgisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, Institutt for global helse og samfunnsmedisin samt Klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen og National Institutes of Environmental Health Science, USA.