Streptokokkinfeksjoner i hud og bløtdeler
Trond Bruun disputerer 7. juni for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Clinical and bacterial diversity in streptococcal skin and soft tissue disease».
Hovedinnhold
Siden 1980-tallet har den vestlige verden opplevd økt forekomst av livstruende infeksjoner med gruppe A-streptokokker (GAS). Blant de mest alvorlige infeksjonene er «kjøttetende» eller nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner (NBDI) hvor bakteriene raskt sprer seg i underhud og tilgrensende muskulatur, ødelegger vevet og forårsaker sirkulasjonssvikt (sjokk). De siste par tiårene har tilfeller av NBDI forårsaket av gruppe C- og G-streptokokker (GCS/GGS) også blitt beskrevet. Forekomst og alvorlighetsgrad av NBDI med GAS og GCS/GGS er ikke tidligere undersøkt i Norge. I en studie av pasienter behandlet ved Haukeland Universitetssykehus i perioden 2000-2009 ble en forekomst på 1,4 per 100.000 innbyggere per år beregnet for GAS og 0,2 per 100.000 per år for GCS/GGS. Selv om streptokokk-NBDI er sjelden, viste studien en betydelig sykdomsbyrde på grunn av en høy andel med sjokk, intensivbehandling og død. Mange pasienter var tidligere friske. Analyse av sykdomsfremkallende gener hos streptokokkene viste at visse typer bakteriestammer var overrepresentert, bl.a. emm-type 1 og 3, noe som er kjent fra tidligere. Det genetiske mangfoldet var imidlertid betydelig.
Cellulitt eller «rosen» er en beslektet sykdom som er mye vanligere, mer overfladisk og mindre alvorlig enn NBDI. Et uavklart spørsmål når det gjelder cellulitt har vært betydningen av streptokokker som årsak i forhold til andre bakterier. I en studie av 216 pasienter innlagt i sykehus med cellulitt ble streptokokker funnet å være sannsynlig årsak i mer enn 80 % av tilfellene. Streptokokker var vanligste årsak også blant varianter av cellulitt som en tidligere har antatt skyldes andre bakterier. Funnene kan gi grunnlag for en mer begrenset bruk av bredspektret antibiotika ved cellulitt. Betydningen av vertsfaktorer for forløp og utfall av cellulitt ble også demonstrert. Eksempelvis hadde pasienter med hjertesykdom og overvekt forsinket respons på behandling. Funnene kan bidra til bedre rutiner i vurderingene av tidlig respons på behandling.
Personalia
Trond Bruun (f. 1968) er utdannet lege ved Universitetet i Oslo (1994). Han er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og arbeider som overlege ved Infeksjonsmedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Forskningsprosjektet utgår fra Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. Hovedveileder: Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Steinar Skrede. Medveileder: Professor Nina Langeland.