Universitetet i Bergens historie
Den 9. april 1946 fattet Stortinget sitt vedtak om å opprette Universitetet i Bergen. I løpet av 1948 var virksomheten i full gang. Men de akademiske røttene går helt tilbake til 1825.
Hovedinnhold
I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, etablert allerede i 1825.
Med stortingsvedtaket 9. april 1946 var Universitetet i Bergen formelt opprettet. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1948.
Fra Bergens Museum til et moderne universitet
Stortingspresident Wilhelm Koren Christie var en av grunnleggerne av Bergens Museum i 1825, og troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag reiste seg i løpet av 1860-årene. En annen sentral person i opprettelsen av Bergens Museum var D.C. Danielssen som arbeidet hardt med å skaffe midler til museet.
Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd.
I 1907 kom "den Sundtske Lærestol i Zoologi" til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann på Zoologisk avdeling, dr. Bjørn Helland Hanssen på Biologisk stasjon, Jens Holmboe på Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup på Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet.
Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.
Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.
Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.
På 1960- og 1970-tallet ble universitetsutdanning for alvor et tilbud til større deler av norsk ungdom. Ved Universitetet i Bergen økte tallet på studenter fra vel 1000 i 1960 til knapt 8 000 i 1975. De fleste av de ferdige kandidatene fikk arbeid i offentlig virksomhet. Også universitetene selv ble en viktig mottaker av akademisk arbeidskraft. Den neste store studentbølgen kom i 1990-årene. Fra 1987 til 1995 ble studenttallet mer enn fordoblet, fra 8 700 til 17 800 studenter. I forhold til arbeidsmarkedet er en av de store utfordringene for Universitetet i Bergen i dag å bidra til at universitetskandidatene og akademisk kompetanse i høyere grad også blir benyttet i privat sektor.
Et nytt og moderne universitet
Et av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen var oppgavene det nye universitetet skulle løse for Vestlandet. Universitetet i Bergen skulle være et moderne universitet som skulle tjene samfunnet omkring. Kleppekomiteen utredet ved begynnelsen av 1960-årene dimensjoneringen av UiB. Universitetet skulle utvikles til å ta imot og utdanne rundt 3 000 studenter. Sammen med reguleringsplanene for Nygårdshøyden, la dette viktige føringer på universitetets videre utvikling.
Planene om å etablere samfunnsvitenskapelige fag kom på 1960-tallet. Et av de viktigste argumentene for dette var at faglig virksomhet og studietilbud skulle utvikle seg i nært forhold til utviklingen i samfunnet. Utviklingen av nye studietilbud skjeler i høyere grad enn før til behove i samfunnet, som f. eks. etableringen av høyere fiskeriutdanning i 1972. I tillegg øker omfanget av den eksternt finansierte oppdragsforskningen, og den blir bedre organisert.
Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Bergen (Unifob), etablert i 1986, blir viktig i arbeidet med å organisere den eksternt finansierte virksomheten og koble oppdragsgivere utenfra til universitetsmiljøene.
UiBs fakulteter
Ved opprettelsen i 1946 ble Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet.
I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert.
I 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet.
Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet.
I 2017 ble det lagt til et nytt fakultet for kunst, musikk og design, som var en sammenslåing av den tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet.
