Maïlys (23) har forsket på pandemiens konsekvenser for fiskerisamfunn i Afrika

I fjor høst dro den franske masterstudenten til Ghana i Vest-Afrika for å gjøre feltarbeid blant små fiskerisamfunn på grensen til nabolandet Togo. Formålet var å finne ut mer om hvordan covid 19-pandemien har påvirket levebrødet og matsikkerheten i disse samfunnene.

23-åringen gjorde kvalitative intervjuer med 35 kvinner som krysser grensen for å drive fiskehandel. Informantene var utelukkende kvinner ettersom de fleste mennene er ute på sjøen for å fiske. Kvinnene kom hovedsakelig fra Ghana, mens enkelte var fra Togo.  

– Fisk er interessant fordi det er mat som er rik på næring og som sørger for at millioner av afrikanere har mat på bordet. Ghana er også en stor produsent av fisk, forteller Maïlys.

Tøff påkjenning for kvinnene

Vanligvis er grensen mellom Ghana og Togo kun stengt i forbindelse med valg. De første ukene etter mars 2020 gjorde koronapandemien at grensen ble stengt. Selve intervjuene gjorde UiB-studenten på stranden.  

– Den stengte grensen har vært tøft både psykisk, fysisk og økonomisk for fiskehandlerne. Det er viktig, ikke bare for dem, men for alle som kjøper fisken. Grensestengingen gjorde at de ikke kunne komme til markedene med fisken, dietten ble påvirket og det ble vanskelig å skaffe nok mat til hele familien. Kvinnene spiste lite, gjerne bare to ganger til dagen etter covid. Mange av dem ble tvunget til å bruke ikke-godkjente ruter for å krysse grensen, sier Maïlys.

Først i mars i år åpnet grensen mellom landene igjen, altså to år senere. Ettersom Togo er franskspråklig, kunne Mailys bruke sitt eget morsmål under deler av intervjuene. Hun fant imidlertid lite tidligere litteratur om akkurat dette temaet.

– Det var krevende å finne andrehåndskilder. Det jeg fant handlet gjerne om andre land i Afrika og matsikkerhet, men ingenting som var spesifikt på mitt tema.

Mangler anerkjennelse

I oppgaven konkluderer Mailys med at kvinnene som driver med fiskehandel mistet matsikkerheten for seg selv og sin husstand. Hun peker i tillegg på at denne gruppen mangler anerkjennelse fra myndighetene.

– Covid-restriksjonene var ikke tilpasset denne formen for handel, og kvinnene ble ikke tatt hensyn til. De er veldig motstandsdyktige, men det var tøft for dem og de var sultne hele tiden. Selv om de er fleksible, er det ikke deres ansvar. Det er myndighetene som har ansvar for å sørge for at alle har tilgang på mat, sier Maïlys.

Geografistudenten sier hun har fått tett oppfølging av sin veileder på Institutt for geografi og at hun ble oppmuntret til å gjøre feltarbeid, til tross for pandemien. Under oppholdet i Ghana var hun stort sett sammen med en tolk som hjalp med å legge til rette for intervjuene. 

For tiden venter hun på svar på ulike jobbsøknader, men 23-åringen utelukker ikke at hun vil forske videre på temaet senere. 

– Jeg tror jeg kommer til å ta en doktorgrad en gang. Å jobbe med matsikkerhet og landegrenser har vært utrolig interessant. Men jeg har lyst å jobbe med andre områder og temaer før jeg eventuelt fordyper meg i dette, sier Maïlys.

Klikk på lenken under for å lese masteroppgaven i BORA:   

‘Beyond the border is where food is’ - COVID-19, cross-border fish traders and food security around the Ghana-Togo border