Hjem
Pandemisenteret
Nyhet | Forskning

Første artikkel fra PhD på Pandemisenteret publisert

PhD-kandidat Pierina Benavente ved Pandemisenteret har nylig publisert sin første artikkel i et internasjonalt tidskrift. I artikkelen presenterer hun funn om arbeidsmigranters helsesituasjon i Norge under covid 19-pandemien.

Pierina Benavente
Foto/ill.:
Paul André Sommerfeldt

Hovedinnhold

Benavente er én av to PhD-kandidater ved Pandemisenteret. Siden 2021 har hun forsket på internasjonale migranters helse under covid 19-pandemien. Nå er hennes første akademiske forskningsartikkel publisert i tidsskriftet International Journal for Equity in Health. 

– Målet var å utforske erfaringer til arbeidsmigranter som jobbet i Norge under pandemien. Vi har identifisert faktorer som påvirket deres helse, både psykisk og fysisk. Som for eksempel arbeidsmiljø og arbeidsforhold, forteller Benavente. 

Vaksinepress og diskriminering

Resultatene som nå er presentert er basert på kvalitative intervjuer med 20 migranter i Oslo og Bergen som alle hadde blitt eksponert for koronaviruset på ulike måter. Deltakerne har også blitt plukket ut på tvers av arbeidsfelt, fra nærings, transport- og byggindustrien til helsesektoren. 

Et hovedfunn som presenteres er at mange av migrantarbeiderne opplevde et vaksinepress fra arbeidsgiver. Dette hadde en negativ effekt på den mentale helsen. Et annet hovedfunn var økt diskriminering, som for mange hang sammen med en opplevelse av å være  kilde til smitte eller at man utgorde en risiko for dette. En del av arbeiderne følte også at deres arbeidskraft ble utnyttet.  

– Deltakerne i vår studie oppfattet at diskrimineringen var tydelig fordi de var migranter som kom fra et annet land. Dette hadde en særlig negativ effekt på migrantarbeiderne, sier stipendiaten. 

Tillit til systemet 

Et positivt funn var imidlertid at en høy andel av migrantarbeiderne stolte på det norske helse- og velferdssystemet. Dette bidro til mindre økonomisk usikkerhet. 

– Nordmenn tar gjerne for gitt at systemet fungerer godt, men for mange migranter er det positivt å oppleve et hjelpeapparat som responderer når du trenger det, sier Benavente. 

Et annet funn var at mange av migrantene opplevde en økt fysisk arbeidsbelastning som følge av smittetiltakene og fordi mange  følte de måtte skynde seg. Dette kunne for eksempel være sykepleiere som måtte løfte pasienter alene av smittevernhensyn. 

I den neste delen av doktorgraden skal Benavente sammenligne data for å undersøke om pandemien hadde ulik påvirkning blant arbeidsmigranter og "vanlige" nordmenn. 

– Det er viktig å formidle disse funnene fordir vi trenger at myndigheter og beslutningstakere tar grep for inkludering og likeverd, sier Benavente. 

I arbeidet med forskningsartikkelen har stipendiaten samarbeidet med sin hovedveileder Esperanza Diaz ved Pandemisenteret og professor Elena Ronda ved Universitetet i Alicante. 

Les artikkelen her: https://equityhealthj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12939-023-0201...