Bruk av ordet "dugnad" i krisetider kan gi økte helseulikheter

Funnene kommer fram i en ny UiB-studie som er en del av forskningsprosjektet Inncovid.Norge, igangsatt av Pandemisenteret i 2020, der formålet er å undersøke innvandreres tilgang til informasjon, risikoforståelse og måter å håndtere sykdom i den første fasen av Covid-19 pandemien i Norge. 

Fra mars 2020 brukt norske myndigheter aktivt begrepet "nasjonal dugnad" i sin offentlige kommunikasjon, både muntlig under under pressekonferanser og skriftlig i dokumenter som ble sendt fra Helsedirektoratet til lokale styresmakter. 

Ifølge Språkrådet kan "nasjonal dugnad" i en pandemikontekst forstås som en sammenkomst i overført betydning: Vi gjør en felles innsats, men helst hver for oss. Selve ordet kommer fra norrønt dugnaðr, som betyr ‘hjelp, støtte’ eller ‘dyd, god egenskap’. 

Studien er et tverrfaglig prosjekt der Pandemisenteret samarbeidet med Det psykologiske fakultet, Legeforeningen og Namsos kommune.  

Blandede reaksjoner

I studien har forskere tilknyttet Pandemisenteret ved UiB gjort telefonintervjuer med totalt 55 innvandrere fra land som Polen, Syria, Somalia, Sri Lanka og Chile. Samtlige bodde i Norge og ble intervjuet på sitt eget morsmål. Ett av spørsmålene som ble stilt var hvordan man oppfattet bruken av ordet dugnad i en pandemikontekst. 

– Vi fant at selv om alle informantene var enige i og fulgte smitteverntiltakene, var det ulike reaksjoner og meninger om bruken av dette ordet i denne konteksten. Noen av innvandrerne reagerte både med forvirring, skepsis eller irritasjon rundt bruken av ordet,  sier førsteforfatter Raquel Herrero-Arias ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL). 

De ulike reaksjonene skyldtes blant annet at noen av innvandrerne forbant "dugnad" med en sosial sammenkomst man gjør frivillig, mens under pandemien var det i praksis en oppfordring til sosial isolasjon. Det var heller ikke alle som forsto den overførte betydningen av ordet som et kollektivt tiltak for å bli kvitt sykdom. 

Språkbarriere

Studien viser også at forståelsen av selve ordet "dugnad" varierte mellom de ulike nasjonalitene. Mens informanter fra Somalia og Sri Lanka var kjente med et lignende begrep fra sitt eget morsmål, var det flere fra Syria som aldri hadde hørt om ordet. Det var heller ingen klar sammenheng mellom hvor lenge man hadde bodd i Norge og kjennskapen til ordet. 

– Når det kommer til helsekommunikasjon, er det viktig at denne kommunikasjonen er sensitiv til lingvistisk og kulturelt mangfold. Man må huske at befolkningen er mangfoldig, og man kan ikke ta ord og begreper for gitt, sier Arias. 

Tilliten spiller inn

Videre viser funnene i studien at oppfattelsen av dugnadsbegrepet også påvirkes av tillit til myndighetene, og om innvandrerne selv opplevde diskriminering. Myndighetenes bruk av ordet dugnad for å fremme tilhørighet, blir trukket fram som et paradoks til diskursen som i stor grad la skylden på innvandere for økende infeksjonstall.  

– Forskning har vist at grupper som opplever diskriminering, har større sannsynlighet for å være skeptiske til helsekommunikasjon. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi fant stor variasjon i reaksjonene, fra dem som støttet og forsto ordbruken til irritasjon, sier Arias. 

I studien blir det konkludert med at kulturspesifikke begrep kan være et hinder for god helsekommunikasjon og i neste omgang føre til større helseulikheter. Dette kan for eksempel være dersom innvandrere ikke får viktig informasjon om vaksinering eller informasjon som er tilpasset eller oversatt til sitt språk.  

«Dette er avgjørende under en helsekrise som en pandemi, som effektiv folkehelsekommunikasjon er nøkkelen til å redusere
infeksjonsrater og kontrollere sykdomsspredning», konkluderer forskerne. 

Hele artikkelen er tilgjengelig her: Norwegian “dugnad” as a rhetorical device in public health communication during the COVID-19 pandemic. A qualitative study from immigrant’s perspectives