«Heilt Texas»

Ved årsskiftet ble ei melkeku på en gård i Texas syk og ga mindre melk. For fem dager siden forsto man hva som hadde skjedd. Kua hadde blitt smittet av et virus i fugleavføring som hadde landet i kuas fôr eller drikkevann. Imens hadde sykdommen spredt seg til mange flokker av melkekuer over hele USA.

Det foregår nå en epizooti (dyre-epidemi) blant storfe i USA. Sykdommen skyldes en influensavirusvariant som kalles A(H5N1) 2.3.4.4b. Det er normalt et fugleinfluensavirus, og det har siden 2021 forårsaket en panzooti (dyre-pandemi) blant ville fugler og mange rovdyr.

For et år siden skrev jeg om dette viruset i denne spalten. Da understreket jeg at viruset en sjelden gang smitter til mennesker, men ikke mellom mennesker, men: «Det er likevel uro for at dette influensaviruset skal utvikle seg videre hos andre pattedyr og en gang bli smittsomt mellom mennesker.»

Epizootien blant kuer gjør det heile litt skumlere. La meg forklare:

Viruset har sannsynligvis spredt seg innen hver flokk under melking, for eksempel via forurenset melk på spenekoppene i melkemaskinen. Jurbetennelse ser ut til å være hovedproblemet for kuene. Denne «ku-influensaen» har neppe smittet gjennom luftveiene, slik menneskers influensa gjør.

Smitte mellom flokker kan ha skjedd ved flytting av dyr.

Virus i hver femte melkekartong

Antakelig er viruset nå svært utbredt i melkekuflokker i USA, men man har ikke god oversikt. Det kan skyldes at bønder vil skjule sykdommen for å unngå avbrudd i melkeleveringen eller trøbbel med landbruksmyndighetene.

På de samme gårdene har viruset smittet også katter, kanskje fordi de har drukket litt kumelk. Med kattene har det gått dårlig. De ble raskt svært syke og blinde, og så døde de av lungebetennelse og hjernebetennelse.

Myndighetene har funnet virusbiter, men ikke levende virus, i om lag hvert femte melkekartong i butikkene. Det indikerer for det første at epizootien er svært utbredt og for det andre at viruset ikke kan smitte mennesker via pasteurisert melk. Da ville vi ha sett infeksjoner blant alle menneskene som har drukket melk i USA de siste månedene. Råmelksdrikkere i USA, derimot, bør tenke seg veldig nøye om.

Foreløpig vet man om smitte til bare ett menneske, og han fikk bare en lett øyebetennelse. Kanskje han fikk en sprut melk i øyet under melkingen? Det er godt mulig at det har vært flere tilfeller av blant mennesker, men sykdommen kan ha vært så mild at folk ikke har merket den. Eller kanskje de syke cowboyene har vært ulovlige innvandrere som ikke ønsker å tiltrekke seg myndighetenes oppmerksomhet.

Ingen vet hvordan det vil gå med epizootien blant kuer i USA. Jeg tror det skal mye til å bli kvitt viruset. De fleste flokkene blir nok smittet etter hvert, og kanskje mange på nytt, men da i mildere form ettersom kuene da har noe immunitet.

Mutasjoner kan gi viruset nye egenskaper

Dette fugleinfluensaviruset har smittet mange arter av pattedyr tidligere. Det har gjerne vært rovdyr, som rev, bjørn og grevling, som har spist influensasyke eller døde fugler og blitt smittet på den måten. Blant mink i fangenskap og sjøløver i Sør-Amerika har man i tillegg sett store epizootier og massedød, noe som må skyldes at viruset har smittet innen flokkene, fra mink til mink og fra sjøløve til sjøløve.

Det har vært nesten tusen kjente tilfeller av fugleinfluensa blant mennesker de siste tjue åra, og halvparten av de kjente pasientene har dødd av sykdommen. Forskerne har imidlertid også funnet at hundretusener andre må ha vært smittet uten alvorlig sykdom.

Rovdyra nevnt over er dyr som mennesker har lite kontakt med. Melkekuer derimot, har mennesker mye kontakt med. Og det har også en del griser på noen av gårdene.

Dette er ikke bra, for det gir viruset to nye muligheter. I dag er viruset vant til å leve i tarmen til fugler og spre seg med deres avføring i vann. Derfra er det et stykke å bli et virus som kan leve i luftveiene til mennesker og spre seg gjennom lufta med spyttdråper.

Den første muligheten er at tilfeldige mutasjoner i viruset gir det en ny egenskap, nemlig evnen til å smitte lett mellom pattedyr. Jo flere kuer som blir smittet, jo flere mutasjoner oppstår. Utvikler viruset seg til et slikt luftveisvirus, er ikke veien lang til smitte til og deretter mellom mennesker.

Den andre muligheten er at viruset smitter et menneske som allerede er smittet med et menneskeinfluensavirus, eller en gris som er smittet med et svineinfluensavirus. Da kan virusene bytte biter av arvestoff slik at det oppstår blandingsvirus som smitter mellom mennesker.

Nødvendig å følge med

Da kan vi stå overfor en ny pandemi. Tre faktorer avgjør hvor alvorlig en pandemi blir: hvor lett viruset sprer seg, hvor fæl sykdommen er (i ulike aldersgrupper), og hvor raskt vi kan få tak i vaksiner som demper spredningen og sykdomsalvorligheten. Det er de samme faktorene som bestemmer hvordan pandemien bør møtes.

Antakelig vil et slikt virus spre seg dårligere enn koronaviruset. Sykdommen kan bli veldig alvorlig eller lite alvorlig: kanskje et sted mellom fem av hundre og fem av ti tusen smittede vil dø. Vår immunitet fra tidligere vanlig influensasykdom kan nok dempe også det nye viruset litt. Vaksiner er enkle å lage; man bare følger oppskriften fra de vanlige influensavaksinene, men bytter ut viruset med det nye. Dessverre tar produksjonen mange måneder, for virusene må først dyrkes i hønseegg før man kan ta ut virusene, drepe dem og putte dem i vaksinene for å lure immunforsvaret.

Det er nødvendig å følge nøye med på hva som skjer blant melkekuene og cowboyene i USA.