En seminarserie med en tverrfaglig tilnærming til plast-problematikken

Det første lunsjseminaret fant sted 27. april hvor Dr. Farhan R. Khan, som er seniorforsker (klima og miljø) ved NORCE, holdt en presentasjon om spredning av plast i miljøet og toksikologiske effekter av eksponering for mikroplast. Han diskuterte hvordan plast- og mikroplastforurensning representerer et komplekst miljøproblem, som også underbygges av de pågående forhandlingene om en global plastavtale. Forskningsområdet utvides svært raskt der nye spørsmål oppstår etter hvert som forskere finner ut mer om tilstedeværelsen av plast i naturen, dens skjebne, samt uheldige effekter på organismer. Nye partikler og polymertyper, inkludert bioplast, dekkslitasjepartikler, nanoplast, malingsfragmenter og sigarettsneiper har kommet mer i fokus. I tillegg tilsettes plast 1000-vis av forskjellige kjemikalier på produksjonsstadiet som potensielt kan lekke ut til miljøet og akkumuleres i organismer og næringsnett. Nødvendigheten av en global plastavtale og kompleksiteten til plast som forurensende stoff gjør dette forskningstemaet til et av de viktigste og raskest voksende i vår tid.

Kahn ser i forskningen sin på mange aspekter ved mikroplast/plastforurensning, alt fra miljøtilstedeværelse, toksikologiske og fysiologiske effekter på akvatiske arter, regulatoriske perspektiver og samfunnsmessige konsekvenser. I løpet av det siste tiåret har en sentral ambisjon i forskningsfokuset hans vært å fylle eksisterende kunnskapshull, for eksempel ved å lete etter plast på steder som det ellers ikke er tatt prøver fra (f.eks. De store innsjøene i Afrika, Nilen), gjøre undersøkelser av mikroplast som en vektor for andre miljøgifter, eller se virkningen av nye typer av partikler. I tillegg til å diskutere disse momentene, reflekterte han i sitt foredrag på de kommende kunnskapshullene for plastforskningen.

Det andre lunsjseminaret ble arrangert 11. mai hvor Runar Stokke, som er forsker ved Institutt for biovitenskap (UiB) og Senter for dyphavsforskning, presenterte sin forskning på mikrober fra det arktiske dyphavet som en mulig ressurs for biologisk nedbrytning av plast. Han understreket at plasttilførselen til havet er anslått til å være 19 – 23 millioner tonn hvert år med en nedbrytningshastighet på hundrevis av år og fragmenteringsrater så lave som 1 – 5 % årlig. Derfor er det et stort behov for å finne løsninger for å redusere denne skadelige forurensningen av det marine miljø. Forskningen hans setter søkelys på de fascinerende og utilgjengelige dyphavs hydrotermiske undervannskildene langs de arktiske midthavsryggene. Siden hydrotermiske undervannskilder ofte er preget av bratte fysiske gradienter og inneholder stor variasjon i pH-, næring- og temperaturer over relativt små skalaer, er de spesielt egnet til å studere forskjellige mikrobielle samfunn og tilpasninger av mikroorganismene til deres spesielle nisjer. Disse dyphavsmiljøene utgjør jordens naturlige bioreaktorer og er svært verdifulle habitater for mikroorganismer med bioteknologisk potensiale. I forskningsgruppen deres utforsker de tilstedeværelsen av mikrober som inneholder enzymer som kan bryte ned komplekse polymerer. Plastpolymerer er ekstremt motstandsdyktige mot biologisk nedbrytning på grunn av deres langkjedede struktur, hydrofobisitet og krystallinitet. Til tross for det, har et stort antall mikrober allerede blitt rapportert å bryte ned forskjellige typer plast, som polyetylentereftalat eller polyuretan. I sin presentasjon viste han data fra egen forskning som viser lovende resultater i oppdagelsen av bakterier som inneholder enzymer som er i stand til å bryte ned komplekse plastsubstrater.

Begge seminarene hadde mange tilhørere og understreket dermed at det er behov for flere arrangementer hvor folk kan høre og lære mer om plast fra ulike perspektiver. Som et resultat vil de to første lunsjseminarene bli fulgt av en månedlig plastlunsjseminarserie også i høstsemesteret.