Tok tempen på forskningsfronten innen plast og mikroplast
Med hele 115 registrerte deltakere fysisk og digitalt, inviterte Plastnettverket ved UiB, i samarbeid med Norsk Selskap for Toksikologi og Farmakologi, Norsk Institutt for Vannforskning og Havforskningsinstituttet, til høstmøte om både dagens status og fremtidens forskning på mikroplast.
Hovedinnhold
Plastnettverket ved UiB var nylig vertskap for konferansen «Recent advances in plastic and plastic additives research; can we transition to risk-based prioritisation?», som ble avholdt den 9. november i Bergen.
Gjennom dagen fikk møtedeltagerne et innblikk i den omfattende forskningen som foregår omkring plast, og samtidig belyst mange av de utfordringene som gjenstår å løse for å forstå både de miljømessige og helsemessige effektene av eksponering for mikroplast og plast-relaterte kjemikalier.
Samler fagmiljøene på plastforskning
- Norge har sterke forskningsmiljøer som er i fronten av forskning på plastproblematikken. Det er viktig at disse miljøene møtes og synligjør sin forskning for hverandre. Dette stimulerer til gode diskusjoner og er med på å drive forskningsfeltet fremover. At Plastnettverket kan bidra til at dette skjer er veldig viktig og gledelig, sier professor Odd André Karlsen, som er leder av Plastnettverket ved UiB og styremedlem i toksikologiseksjonen til Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT).
Møtet fant sted på Juridisk fakultet på Dragefjellet og 115 registrerte deltakere fulgte presentasjonene og diskusjonene fysisk eller digitalt.
Utvikler risikovurdering for plasteksponering
Åpningsforedraget på møtet ble gitt av ass. prof. i toksikologi Hans Bouwmeester fra Wageningen University and Research. Han er en ekspert på å utvikle in vitro-modeller, altså laboratorieundersøkelser uten bruk av levende forsøksdyr, for mage/tarm og lever, og har lang erfaring med å studere mikro- og nanoplast.
Bouwmeester fortalte i sitt innlegg om hvordan han i sin forskning har brukt humane gastrointestinale in vitro systemer til å vise at plast-assosierte kjemikalier kan transporteres over tarmepitelet. Han diskuterte også hvordan plastpartikler interagerer med proteiner etter opptak og at dette resulter i et overflatelag med proteiner (såkalt protein korona). Dette proteinlaget har betydning for hvordan plastpartiklene interagerer med kroppens celler og i hvor stor grad de kan tas opp av blant annet tarmcellene.
Bouwmeester vektla også betydningen av in vitro systemer for å forstå og predikere hva som skjer in vivo - altså i levende organismer - og hvordan man nå arbeider for å overføre denne kunnskapen til prediksjonsmodeller som kan brukes i risikovurdering for plasteksponering.
Vidt spekter av forskning
På programmet var det også innlegg fra Nachiket Marathe (HI), Laura M. Anglada (NTNU), Alice Refosco (UiB), Elisabetta M. Michelangeli (NIVA/UiO), Barbara Bokor (UiB), Molly McPartland (NTNU), Farhan Kahn (NORCE) og Cecilia Askham (NORSUS).
Her fikk tilhørerne høre gode og engasjerte presentasjoner som dekket et vidt spekter av plastforskningen. Dette inkluderte hvordan marin mikroplast kan opptre som en vektor for transport av patogene bakterier og virus. Vi fikk lære mer om at plast består av tusenvis av ulike kjemikalier og at vi for majoriteten av disse ikke har kunnskap om deres toksiske egenskaper.
Forskningen som ble presentert gikk fra å forstå de molekylære mekanismene for hvordan tilsetningsstoffer i plast kan interagere med nevroresptorer i mennesker, til hvordan plastpartikler kan tas opp via tarmen i mus, og hvordan plastpartikler og kjemikalier fra bildekk har effekt på immunsystemet til blåskjell og videre kan påvirke akvatiske organismer. I tillegg ble det gitt en god oppdatering på den juridiske og regulatoriske delen av hvordan plastproblematikken håndteres i et globalt perspektiv.
- Tok tempen på forskningsfronten
- Forskningen omkring plast er et meget hot-topic, og på dette møtet har vi tatt tempen på forskningsfronten. Samtidig har vi også fått synliggjort at det er fremdeles er mye vi ikke vet om plast og mikroplast og hvilke skadelige konsekvenser det kan ha for miljøet og mennesker at vi eksponeres for dette, sier Karlsen.
Dette er andre gang Plastnettverket arrangerer et vitenskapelig høstmøte omkring plastproblematikken. Møtet har mottatt stor interesse, med deltagelse fra rundt 30 norske og internasjonale forskningsinstitusjoner og universiteter.
Karlsen slår fast at Plastnettverket også neste år ønsker å arrangere et tilsvarende møte, der forskere fra ulike disipliner og institusjoner kan møtes for å diskutere plastproblematikken fra ulike innfallsvinkler.