UiB ryddet "plastøya" Lisle Lyngøy
Studenter og ansatte ved UiB ryddet, sammen med gode samarbeidspartnere, "plastøya" Lisle Lyngøy under årets plastryddeaksjon, 12. september.
Hovedinnhold
For femte år på rad bidro UiB og samarbeidpartnere til den nasjonale ryddedugnaden "Strandryddeuka", som blir arrangert av Hold Norge Rent. Denne gang var destinasjonen for bussen med studenter og ansatte øya Lisle Lyngøy, like utenfor Hellesøy. Øya har blitt kjent som "Plastøya", og har blant annet vært utgangspunkt for NRK-dokumentaren "Plasthavet".
Årets plastryddeaksjon ble arrangert av Plastnettverket og Bærekraftspilotene ved UiB, i samarbeid med Bergen og omland friluftsråd (BOF) og Naturvernforbundet Hordaland.
- Dette ble en dag med fantastisk engasjement, pågangsmot, og innsats fra studenter og ansatte. Jeg er glad for et veldig godt samarbeid med BOF, som sto for transport og lunsj for alle som var med. Det var også veldig interessant å få se plastøya med egne øyne og ta inn over seg hvordan plast har vært med på å forme landskapet og økosystemet der ute, sier professor Odd Andre Karlsen, leder for Plastnettverket ved UiB.
Forskningsøy
Etter at bussen hadde ankommet Hellesøy, stod BOF klare med flere båter på kaien. Deltakerne fikk dermed en frisk start på aksjonen på strekningen over til Lisle Lyngøy.
BOF stod for båttransport på vei ut til Lisle Lyngøy.
Øya var i 2018-2023 gjenstand for et forskningsprosjekt i regi av NORCE, i samarbeid med Universitetet i Bergen, Clean Shores Global, samt TAM NJFF Hordaland, representert ved Kenneth Bruvik. Formålet var å undersøke hvordan plastsøppel påvirker naturen, og om det hjelper å rydde bort plastsøppelet.
Som del av prosjektet var det utstrakt plastrydding på Lisle Lyngøy, og deltakerne på årets aksjon skulle nå se hvordan tilstanden var et par år etter siste ryddeaksjon. Ved første øyekast var det tydelig at plastryddingen de senere årene har hatt en god effekt. Det var likevel ikke vanskelig å finne plastsøppel, så i løpet av den drøye timen på øya, hadde deltakerne fra UiB mye å gjøre.
Student-teamwork under ryddingen av "plastøya".
Marte Haave var en sentral plastforsker i prosjektet. Hun var med tilbake til Lisle Lyngøy under aksjonen, og gav de engasjerte plastrydderne et innblikk både i prosjektet og om øya.
Plastforsker Marte Haave, nå i SALT, var tilbake på Lisle Lyngøy.
Haave kunne blant annet fortelle at jordvollen på en vik sørøst på øya ikke er naturlig bygget opp, men har blitt til ved at plast har drevet inn og hopet seg opp over flere tiår. Selv om vollen i dag ser naturlig ut på overflaten, består den av over 70 prosent plast. Det påvirker økosystemet på flere måter. Under ryddeaksjonen fikk man synlige bevis på det, blant annet ved funn av skall fra vårfluer som hadde brukt mikroplast til å bygge "husene" sine; som vanligvis består av naturlige materialer som små biter av kvist, strå eller sandkorn.
Vårflue-skall med plastbiter.
At både insekter, dyr og mennesker - både på Lisle Lyngøy og ellers i verden - får i seg mikroplast er det heller ingen tvil om, men hvilke konsekvenser det faktisk gir, er noe det trengs mer forskning for å svare på.
Hovedkonklusjonen i prosjektet fra NORCE viser at selv om man kan påvise flere negative effekter av plastforurensning for både økosystemet, og dyre- og plantelivet på Lisle Lyngøy, kan plastrydding mildne disse effektene; blant annet gjennom en dramatisk reduksjon i mikroplast.
- Rydding hjelper, og vi ser tydelig at det er langt mindre plast der ute nå enn tidligere. Jeg er glad for at Marte Haave kunne være med, så det ble en fin kobling med rydding og vitenskapelig program, som gav deltagere bakgrunnen og historien om Lisle Lyngøy, og plastforskningen der ute, sier Odd Andre Karlsen, og legger til:
- Det som gjorde mest inntrykk på meg er hvordan plasten har blitt en integrert del av jordsmonnet og økosystemet der ute, og at også dyr som lever der, som disse vårfluene, også benytter plast i sin livssyklus.
Mer enn 30 studenter og ansatte var med på årets ryddeaksjon.
- Kjekt å møte andre engasjerte
Bærekraftspilotene ved UiB var med å arrangere årets ryddeaksjon. Det ble en dag med mange inntrykk.
- Vi visste at det hadde vært ryddet her tidligere, men vi synes likevel det var veldig mye plastsøppel. Det tok bare 10 minutter å fylle den første søppelposen. I tillegg er det veldig mye mikroplast her, noe som kan skape en følelse av håpløshet under ryddingen, sa de tre bærekraftspilotene Dina Bergmann, Kristine Gulla og Kathrine Wie Helgøy.
- Men det har vært veldig kjekt og spennende å være her på ryddeaksjonen, og å møte så mange hyggelige studenter og ansatte som ønsker å gjøre en innsats for miljøet. Det var også interessant å høre Marte Haave fortelle om konsekvensene av plastforsøpling - som at plastsøppel faktisk kan endre landskapet, legger de til.
Studenter og bærekraftspiloter ved UiB: f.v. Dina Bergmann, Kristine Gulla og Kathrine Wie Helgøy.
Gjennom en drøy time med rydding, ble 155 kilo plastsøppel fjernet fra Lisle Lyngøy. På de fem årene UiB har bidratt til den nasjonale Strandryddeuka, har dermed hundrevis av studenter, ansatte og samarbeidspartnere ryddet rundt 8,7 tonn plastsøppel og annet marint avfall fra kysten vår.
Om ett år vil UiB igjen arrangere plastryddeaksjon som del av Strandryddeuka. For studenter, ansatte og alle andre som ønsker å rydde plast allerede nå, varer årets strandryddeuke til 22. september, så det er fortsatt gode muligheter til å bidra. Les mer på Hold Norge Rent sine nettsider.
Retur etter en vellykket aksjon på Lisle Lyngøy.
Plastnettverket
Plastnettverket ved UiB omfavner tverrfaglig forskning om plast i havet. Dette innebærer tilstedeværelse, spredning og effekter av plast og mikroplast, samt den samfunnsvitenskapelige, juridiske og medisinske forskningen omkring plastproblematikken.
Alle forskere, studenter og andre ansatte som er interessert i plastproblematikken er velkomne til nettverket.
Les mer om Plastnettverket her.
Bærekraftspilotene ved UiB
Bærekraftspilotene bidrar blant annet til å løfte studentperspektivet inn i UiB sitt arbeid med bærekraft og Klimanøytralt UiB. De er engasjert med hvert sitt ansvarsområde: Grønt studentliv, Fag og forskning, Klimanøytralt UiB og Kommunikasjon. Bærekraftspilotene bidrar også til å motivere og engasjere både studenter og ansatte til en felles klima – og bærekraftsdugnad.
