Nytt forskningsprosjekt: Politi- og Påtalerett

«Politi- og påtalerett» er et femårig prosjekt som er finansiert av Bergens forskningsstiftelse (BFS), Det juridiske fakultet og Politidirektoratet. Prosjektet dekker to særskilte myndighetsområder: politiets oppgaver i operativt politiarbeid, og politi- og påtalemyndighetens oppgaver i straffesaksbehandlingen. Prosjektet hadde oppstart 1. mars, og prosjektleder Gert Johan Kjelby inviterte prosjektets sentrale bidragsytere til en oppstartsmarkering 31. mai.

– Oppstartsarrangementet og det etterfølgende seminaret ble en svært positiv markering av denne viktige satsningen ved fakultetet. Vi fikk god anledning til å presentere våre ambisjoner for hele prosjektet, og fikk mye støtte og gode tilbakemeldinger både fra det praktiske rettsliv og akademia, forteller Kjelby. 

Skal sikre borgernes trygghet

"Politi- og påtalerett" springer ut fra fakultetets langsiktige satsing på å bygge et fagmiljø innen strafferett og straffeprosess. Konkret bygger prosjektet videre på et avsluttet prosjekt om Strafferettssystemets funksjonalitet.

– Hovedmålet er å fylle nasjonale og internasjonale kunnskapshull i rettsvitenskapen, ved å bidra med forskning knyttet til de rettslige rammebetingelsene for politi- og påtalemyndighetenes utførelse av sitt samfunnsoppdrag. Disse etatene har en sentral rolle i utfordringer knyttet til å garantere borgernes grunnleggende sikkerhet og trygghet i fremtiden, forklarer Kjelby.

Politiets rolle i krise og krig

For å nå det overordnede målet, er prosjektet delt inn i fire delprosjekter som tar for seg ulike problemstillinger i tilknytning til hovedtemaet.

Det første delprosjektet er knyttet til politiets rolle i den offentlige redningstjenesten og til forholdet mellom politi og forsvar ved terror og andre nasjonale krisesituasjoner. Ny lovgivning fra 2015, og endret trusselsituasjon nasjonalt og internasjonalt, har skapt et behov for ny forskningsbasert kunnskap på feltet. Ragnar Auglend er ansvarlig for delprosjektet. 

Påtalemyndighetens rolle i straffesaksbehandlingen

Det andre delprosjektet tar utgangspunkt i at påtalemyndigheten i flere land gis en stadig sterkere rolle i straffesaksbehandlingen. Påtalemyndigheten gis blant annet utvidet adgang til selv å ilegge straffesanksjoner uten domstolsbehandling, og til å inngå ulike former for «forlik» i straffesaker. 

– Samtidig gis en rekke andre offentlige organer utvidet adgang til å ilegge forvaltningssanksjoner for overtredelser, for eksempel gebyrer. Disse utviklingstrekkene reiser flere grunnleggende spørsmål og utfordringer som prosjektet vil jobbe med, forteller Kjelby. 

Legalitetsprinsippet og politiets bruk av makt 

Det tredje delprosjektet er knyttet til John Reidar Nilsen sin doktorgradsavhandling. Nilsen forsker på den rettslige regulering av politiets adgang til bruk av makt ved myndighetsutøvelse. Avhandlingen tar sikte på å avklare forholdet mellom nasjonale regler på ulike nivå og den gjeldende lovreguleringens forhold til Norges folkerettslige forpliktelser, og da særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Formålet med delprosjektet er å avklare om, og i hvilken utstrekning, det foreligger rettslige krav til opplæring og dimensjonering av operative politimannskaper.

Effektiv informasjonsbehandling

Det siste delprosjektet handler om effektiv informasjonsbehandling og samhandling mellom politi-, påtalemyndighet og andre offentlige kontroll- og tilsynsetater, som har stor betydning for avdekking og etterforsking av lovbrudd. Prosjektet skal gi en bred rettsvitenskapelig behandling av regelverket for samhandling og informasjonsdeling, særlig i tilfeller hvor politi- og påtalemyndighet inngår i faste eller midlertidige, tverretatlige samarbeidsformer. Reglene om taushetsplikt etter politiregisterloven står sentralt i prosjektet. 

Veien videre 

Prosjektleder Kjelby ser frem til å komme fullt i gang med de ulike prosjektene, og vil bruke den første tiden til rekruttering og relasjonsbygging med andre tilsvarende fagmiljø.

– Vi har allerede utlyst stipendiatstillingen, og flere utlysninger vil komme i løpet av året. Prosjektmedlemmene jobber samtidig parallelt med sine delprosjekter, og prosjektet vil allerede i innværende år publisere forskingsresultater, forteller han.