Hvordan tar norske energibedrifter samfunnsansvar i utlandet?

Over fire år har Energethics-gruppen forsket på norsk bedriftsetikk i utlandet. Denne uken inviterte de til debatt på Litteraturhuset i Bergen og Oslo, hvor forskerne også presenterte prosjektfunn.

"Vi har ikke gjort en evaluering av hvorvidt Statkraft, Equinor og Det Norske Oljeselskap er gode eller ikke gode på samfunnsansvar. Derimot er vi interessert i hvordan bedriftene håndterer samfunnsansvar på ulike steder i selskapet, og i interaksjon med omverden. Vi har også sett på hvordan dette endrer seg over tid," innledet prosjektleder og Professor Ståle Knudsen.

Statkraft i Tyrkia

Sammen med Ingrid B. Müftüoglu har Knudsen gjort feltarbeid på folk i og utenfor Statkraft; på hovedkontoret i Lysaker og landkontoret i Istanbul, og lokalsamfunn i Tyrkia i omgivelsene rundt Statkraft sine prosjekter. De har også fulgt Statkraft sin eksterne rapportering fra Tyrkia til Lysaker.

"Begrepet stakeholders (interessenter) brukes hyppig i Statkraft. Den gjennomgående bruken av stakeholders gir et inntrykk av at arbeidet med samfunnsansvar er er helhetlig, koordinert og henger sammen. Dette bidrar til en samlet fortelling om samfunnsansvar. Men, i praksis er arbeid med samfunnsansvar ikke så standardisert som det kan se ut til fra utsiden," poengterte Knudsen.

Eksportering av norske erfaringer?

Utgangspunktet for Energethics var en nysgjerrighet for hvorvidt norske bedrifter håndterer sitt samfunnsansvar på en annen måte enn andre transnasjonale selskaper. Men den norske måten er ikke nødvendigvis den gode måten. Poenget har vært å se om de tar med seg norske erfaringer i sine utlenlandske investeringer. Dette ble også utforsket ut i fra grad av statlig eierskap. Statkraft er helstatlig, Equinor 67% statlig og Det Norske Oljeselskap er privateid.

Professor Siri Lange sitt feltarbeid på Equinor i Tanzania er et godt eksempel på hva som er det spesielle med norske transnasjonale bedrifter. Der gikk Equinor aktivt inn for å støtte opp under arbeid med tanzanianske fagforeninger. Til tross for at Equinor gjorde "alt etter boka" er ikke Tanzania modent for et trepartssamarbeid mellom stat, bedrift, og fagforeninger, mener Lange.

I Brasil viser det seg at Equinor er det selskapet som i størst grad følger det som myndighetene påkrever bedriftene å gjøre, sammenlignet med andre utenlandske selskaper. Men samtidig strekker ikke Equinor seg mye lengre enn det som blir pålagt dem, hevder Iselin Åsedotter Strønen.

Paneldebatt: Ansvarlig næringsliv?

Representanter fra Equinor, Greenpeace Norge, OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, Raftostiftelsen samt en tidligere leder for koordinerende enhet ved UD for nasjonal handlingsplan vedrørende UN Guidelines for Business and Human Rights deltok i debattene i Bergen og Oslo, sammen med prosjektleder Knudsen.

Under debatten diskuterte deltagerne blant annet hvor ansvarlige norske bedrifter er. Ifølge leder for Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, Frode Elgesem, er det rom for forbedring. "De fleste bedrifter har en lang vei å gå". Han refererte til Strønen sin presentasjon og sa at "frivillighet er bra, men store endringer kommer når ansvarlighet blir lovpålagt".

Leder for bærekraftig finans i Greenpeace Norge, Martin Norman, var ikke tilfreds med Equinor sin dialog med interessenter i Australbukta. "Equinor forholder seg til rammeverk som pålegges av lokale myndigheter, men de strekker seg ikke mye lengre," konstaterte han. Likevel mente han at Equinor har generelt sett blitt bedre på sitt arbeid med ansvar.

Til kritikk om mangel på dialog med sentrale interessenter svarte bærekraftsrådgiver i Equinor, Morten Mikkelsen at Euiqnor hadde vært åpne og mer kontaktsøkende enn andre selskaper.

Therese Jebsen, seniorrådgiver og leder for Raftostiftelsens Business and Human Rights Program påpekte at næringslivet nå erkjenner etiske utfordringer i større grad enn tidligere.

Ståle Knudsen viste til utviklinger i ansvarsbegrepet over tid. Samfunnsansvar har beveget seg vekk fra filantropi til å bli intergrert i hele bedriften. Han trakk frem den nyeste eierskapsmeldingen og påpekte blant annet det retoriske skiftet fra begrepet samfunnsansvar til bærekraftig verdiskaping.

Cathrine Halsaa, sekretariatsleder OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv var fornøyd med skiftet til internasjonal terminologi hvor "ansvarlig næringsliv" er sentralt. Hun mente det ble lettere for bedrifter å operere ut i fra en felles forståelse av ansvarsbegrepet. Både Halsaa og Elgesem var enige om at eierskapsmeldingen ga signaler om at det å drive lønnsomt over tid forutsetter at man driver ansvarlig.

Knudsen derimot mente at det retoriske skiftet bringer med seg en rekke utfordringer. "Meldingen berører ikke spenninger og dilemma mellom bærekraft og verdiskaping, og hvordan bedrifter skal avveie disse."