Lovgivningstiltak for en mer effektiv behandling av straffesaker

Av særlig interesse for prosjektet er spørsmålet om behovet for, og evt. utforming av, lovgivningstiltak for en mer effektiv behandling av straffe­saker på hhv. etterforskings- og påtalestadiet og irette­føringsstadiet.

Delprosjekt 1:
Etterforsking og påtalestadiet

Første hovedtema å klargjøre de gjeldende rettslige rammer for ulike former for samhandling mellom straffesakens aktører (den siktede, hans forsvarer og politi- og påtalemyndighet) mht. å sikre bevis, forenkle etterforskingen og tilrettelegge straffesakens omfang under sakens behandling i politi- og påtalemyndig­heten. Fokus er på den tiltaltes medvirkning ved erkjennelser/tilståelse og/eller fremskaffelse av bevis i egen sak og mot andre. Slik medvirkning kan ha stor betydning for hva som ellers kreves av bevisinnhenting fra andre kilder.

En vesentlig side ved undersøkelsen av de gjeldende rettslige rammer, er å klarlegge om politi- og påtalemyndighet i dag benytter seg av de muligheter dagens regler åpner for. Innenfor gjeldende rett kan partene gjennom sine prosesshandlinger (i vid forstand) råde over sider ved saken. Enighet mellom partene om hva som er de omtvistede bevistema under skyldspørsmålet, herunder ”partsenighet” om etterforskingens bredde og behovet for bevis­sikring, er på ingen måte upraktisk. Men de rettslige grenser er uklare og i konkret sak oppstår det lett et spenningsfelt i forhold til overordnede rettslige krav bl.a. til objektivitet og likebehandling. Også forsvarerens oppgaver og rolle i prosessen vil i noen grad måtte redefineres. 

Delprosjekt 2:
Domstols- og iretteføringsstadiet, særlig ved ankeforhandling

Svært mye av iretteføringen av straffesakene som behandles i to instanser, består i å "repetere" - muntlig og umiddelbart for ankeinstansen - en allerede gjennomført bevisførsel i førsteinstans. Dette tar tid og kan være en stor belastning for domstolsapparatet ressursbruk og for fornærmede og vitner som må forklare seg på ny.

En undersøkelsen av de gjeldende rettslige rammer blir, også her, er å klarlegge om politi- og påtalemyndighet og domstolene i dag benytter seg av de muligheter dagens regler åpner for, bl.a. reglene i strpl. § 331 andre og tredje ledd om adgangen til å begrense/avgrense bevistema, gjenbruk av protokollerte forklaringer opptatt i førsteinstans eller avspilling av lyd- og billedopptak fra førsteinstansbehandlingen. En hypotese, først og fremst basert på egen aktor erfaring fra alle rettsinstanser, er at gjeldede regler ikke benyttes i den utstrekning det er adgang til. Domstolene er tilbakeholdne, forsvarerne kan eller vil ikke ”binde” opp prosedyregrunnlaget for sine klienter og påtalemyndigheten tilrettelegger som regel saken i ankeinstansen som for førsteinstans – uten å utfordre den tradisjonelle fremgangsmåte.

Prosjektet tar videre sikte på å se på om gjeldende prinsippene og reglene om bevisførsel gjennom lovgivningstiltak bør tillempes noe, slik at det er mulig for ankeinstansene å få saken presentert og gjennomført med større innslag av middelbar og/eller skriftlig bevisførsel. En side ved dette, blir også å drøfte om strafferammegrensen (mer en 6 års fengsel) for ubetinget adgang til toinstansbehandling, er tilstrekkelig godt begrunnet.