Funksjonaliteten til straffebudet om tvangsekteskap

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at ekteskap skal bygges på partenes frie vilje. Dette følger både av ekteskapsloven § 1b og av flere internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt.

Det er imidlertid ikke alle som opplever denne friheten. Statistikken på antallet personer som opplever tvang i forbindelse med ekteskapsinngåelse er dårlig, og det er antatt at det er store mørketall. Tall fra ulike hjelpeorganisasjoner viser imidlertid at dette er et reelt problem for mange unge i Norge i dag.

For å få bukt med dette problemet, har Norge gjennom en rekke handlingsplaner hatt fokus på et bredt spekter av tiltak. Et av tiltakene det er satset på, er å innføre et eget straffebud om tvangsekteskap, straffeloven § 222 andre ledd. I handlingsplanene er det også et uttrykt mål at dette straffebudet skal håndtereres effektivt.

På tross av denne målsetningen, er det forholdsvis få saker som kommer til domstolene der personer er tiltalt etter dette straffebudet. Oppgaven motiveres av å se nærmere på årsaker til at det er slik.

Det kan tenkes mange ulike årsaker til dette. Det er ingen målsetning at oppgaven skal ta for seg alle årsakene. Oppgaven kommer til å konsentreres rundt to faktorer som erfaringsmessig påvirker et straffebuds funksjonalitet.

Den første er straffebudets utforming og rekkevidde. Straffebudet om tvangsekteskap sin utforming er kritisert fra flere som arbeider med denne typen spørsmål. Oppgaven vil se nærmere på hvordan bestemmelsens vilkår skal tolkes, og hvorvidt dagens utforming er hensiktsmessig. Her vil det særlig være vilkårene om "ekteskap", "utilbørlig press", og "rettsstridig atferd" som er interessante. Oppgaven kommer også til å gå inn på grensen for forsøk.

Bestemmelsen er endret i den nye straffeloven av 2005, og et forslag om å endre dagens straffebud har vært ute på høring. Disse vil også bli vurdert i oppgaven. I tillegg vil det bli vurdert hvorvidt andre endringer er hensiktsmessige.

Den andre faktoren er hvordan påtalemyndigheten håndterer denne typen saker. Det må legges til grunn at politiet og påtalemyndigheten har ansvar for å sikre at brudd på straffebestemmelser blir etterforsket og straffeforfulgt. Dette er også en del av problemområdet vold i nære relasjoner, som skal prioriteres.

Flere som har arbeidet med tvangsekteskapssaker legger imidlertid til grunn at det er vanskelig å få disse sakene videre i strafferettssystemet. Oppgaven vil prøve å belyse hva som blir resultatet når disse sakene behandles av påtalemyndigheten, og hva de mener er de største utfordringene når sakene skal håndteres. Oppgaven vil også ta for seg hvilke hensyn påtalemyndigheten kan legge vekt på i vurderingen av om det skal tas ut tiltale.