Om prosjektet

WAIT undersøker hvordan lovverk, kulturelle normer og maktforhold strukturerer tid på bestemte måter, og hvordan disse strukturene virker på subjektive erfaringer og livsprosjekter knyttet til migrasjon og irregulær innvandring. Ved å fokusere på temporalitet og 'waitinghood' kan forskningen tilføye viktig kunnskap til de allerede dominerende tilnærminger om romlighet vi finner i migrasjonsstudier. Et fokus på migrasjon kan i tillegg forbedre eksisterende teorier om tid. Prosjektet utforsker 'waitinghood " i fire europeiske byer – Oslo, Stockholm, Marseille og Hamburg.

WAIT-prosjektet har som mål å produsere kunnskap som:

• møter samfunnsutfordringer som fremmes av nye migrasjonsmønstre
• legger til et tidsmessig perspektiv til dominerende romlige tilnærminger i migrasjonsstudier
• forbedrer teorier om midlertidighet i humaniora og samfunnsvitenskap

Waitinghood

Prosjektet bruker teorier om temporalitet og begrepet 'waitinghood "som verktøy for å produsere ny og kritisk innsikt i kulturelle forhold og påvirkning av migrasjon. Waitinghood handler ikke om hverdagslige former for venting som vi alle opplever i moderne samfunn, men om tilstanden til langvarig venting, usikkerhet og temporalitet som er karakteristisk for ulovlig innvandring. Waitinghood handler også om de måtene som migranter møter, innlemmer og motstår slike sosialt produserte betingelser.

Hvorfor studere temporalitetene ved migrasjon?

Militære konflikter, økt fattigdom, drastiske klimaendringer og rask befolkningsvekst, tyder på at dagens økning i migrasjonen til Europa – den nevnte flyktningkrisen - ikke er et midlertidig unntak. Med strengere migrasjonslover og økt grensekontroll, vil antall innvandrere som reiser og oppholder seg uten nødvendig tillatelse fra staten trolig øke. Når migrasjonsmønstre endres blir det derfor også nødvendig å endre forskningsmetodene.

Migrasjon har generelt blitt studert som en romlig prosess, mens mindre oppmerksomhet har blitt gitt til de temporale aspektene ved migrasjon. Denne ventingen som migrantene opplever vil høyst sannsynlig påvirke deres fysiske og psykiske helse, samt deres integrering i samfunnet. Mer forskning om effekter av waitinghood er nødvendig.