Ønsket et studium med gode framtidsutsikter

– For meg var det viktig å tenke jobb når jeg skulle velge studier. Jeg har lyst til å jobbe med noe fremtidsrettet og være med på å gjøre en liten forskjell i det store bildet. Det føler jeg at jeg har funnet nå, sier Håkon Blågestad, student i energi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Studiet er lagt opp slik at du skal være i stand til å sette energi inn i et samfunnsperspektiv. Hvilke fornybare energikilder kan sikre global energiforsyning på sikt? Og hvordan kan vi redusere vårt CO2-utslipp raskt nok? Som sivilingeniør i energi skal du kunne ta stilling til slike spørsmål, og være med å gi råd til bedrifter som arbeider for å ta i bruk mer miljøvennlige energikilder.  For Håkon, som ønsker å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted, er dette studiet en god start på veien.

• Les mer om hvilke jobber du får med master i energi og hvordan studiet er bygd opp.

Liker å finne klare svar

Foto/ill.:

William Glandberger

For Håkon Blågestad var det viktig at energistudiet ga han gode framtidsutsikter.

Selv om studier var et nøye gjennomtenkt valg, ble studiested noe mer tilfeldig. Kjæresten ville til Bergen, og han ville med. Håkon visste at realfag var veien å gå, men energistudiet var ikke et opplagt førstevalg. Det var noe han kom til etter hvert. Først gikk Håkon ett år på molekylærbiologi, også dette ved UiB. I biologi finnes det ofte mer enn ett svar på samme problemstilling og for en som liker å se resultater av det han gjør, og finner glede i å putte to streker under svaret, ble det mer riktig å prøve noe annet. Til nå har energistudiet vært en fulltreffer.  

– Vi var ute på bedriftsbesøk hos kraftselskapet BKK allerede første året på energi. Dette ga meg god innsikt i hva bedriftene etterspør av kompetanse, samtidig som jeg fikk oppleve noe av mulighetene dette studiet kan gi senere, forteller Håkon ivrig.

Energistudiet består av både tung teori med fag som matte, kjemi, fysikk og energi. Det gir god realfaglig tyngde som trengs for å forstå hvordan ting henger sammen. Studiet har også en mer praktisk orientert del med fag som programmering, teknologiledelse, innovasjon, økonomi og miljøfag.

Et hav av sosiale møteplasser

Foto/ill.:

William Glandberger

Det finnes rikelig med alternativer for de som ønsker å bli en del av studentmiljøet i Bergen. Håkon bruker mye tid på det sosiale.

Fritid er en del av det å være student, noe Håkon vet alt om. Han er medlem av flere studentorganisasjoner, og mener det gir han mer overskudd til å studere.

– Det er utrolig mange forskjellige organisasjoner å bli med i. Både på fakultetet, men også på universitetet. Det er ingen opptakskrav og alle er velkommen. Jeg tror det skal godt gjøres å ikke finne noe som passer interessene dine, forklarer Håkon.

Selv er Håkon utstyrsansvarlig i BSI Friluft, en studentorganisasjon for alle studenter i Bergen. De arrangerer klatre-, fjell- og toppturer til fots og på ski, og har også utstyr tilgjengelig for leie. Samtidig er Håkon medlem av linjeforeningen for sivilingeniørstudiet i energi, kalt Lumen.

– For meg har disse vervene gjort at jeg har truffet mange nye folk, og ikke minst har de gitt meg nye venner. Jeg personlig syns det er viktig å ha noe utenom studiene, få litt andre perspektiver og møte noen som studerer noe helt annet enn meg.

Gjennom linjeforeningen blir han også bedre kjent med arbeidslivet. De arrangerer bedriftspresentasjoner, som er svært populært blant studentene. Siden energistudiet fortsatt er et nytt tilbud ved UiB, blir disse arenaene en ekstra viktig møteplass for å vise seg frem for potensielle arbeidsgivere. For ikke å snakke om at arbeidsgivere blir bedre kjent med kompetansen studentene besitter.

– Selv om vi er et ferskt studie, har jeg inntrykk av at bedriftene jeg møter setter stor pris på å få komme hit og bli bedre kjent med oss. De viser tydelig at det er behov for vår kompetanse.

• Les mer om hvorfor Bergen er den beste studentbyen. Vi gir deg 10 gode grunner.

Tett samarbeid mellom studentene

Håkon er opptatt av å formidle at studiet er teoritungt i starten, men at tett samarbeid mellom studentene gjør det hele litt lettere.

– Jeg har hatt stor nytte av det gode samarbeidet vi har på studiet. Jeg er ikke blant de flinkeste, så det hjelper veldig å ha andre å diskutere oppgaver med.

De som begynner på realfag ved UiB blir automatisk innrullert i noe som heter klassemottak. Her blir man delt inn i klasser på 20-30 medstudenter og blir møtt av en eldre student.

Målet med klassemottak er at nye studenter skal få en god innføring til den nye studiehverdagen. Det aller kjekkeste med klassemottak, ifølge Håkon, er at man blir så godt kjent med medstudentene.

Foto/ill.:

William Glandberger

Sivilingeniørstudiet i energi består av mye tung teori, derfor er det ekstra viktig å diskutere fag med gode klassekamerater.

– Realfag er mye teori, så det er fint å dele litt frustrasjon med andre. Det er viktig å forstå teorien før man går videre. Det er dette som legger grunnlaget for å forstå hvordan man skal jobbe mer praktisk i yrkeslivet, sier Håkon.

Jeg liker at jeg lærer noe håndfast, og at jeg ser hvordan jeg kan få nytte av det i arbeidslivet. At jeg samtidig kan være med å gjøre noe bra for klima er en ekstra bonus

Det er lite frafall på energistudiet, og Håkon tror mye av grunnen til det nettopp er at de jobber så tett sammen i fagene. At det også blir en del selvstudie, spesielt nærmere eksamenstiden, er naturlig.

– Det gøyeste med å studere realfag er miksen av fag, og at jeg vet at det kan gi meg en spennende jobb i fremtiden. Jeg liker at jeg lærer noe håndfast, og at jeg ser hvordan jeg kan få nytte av det i arbeidslivet. At jeg samtidig kan være med å gjøre noe bra for klima gjennom å veilede bedrifter i en raskt skiftende energisituasjon, er en ekstra bonus.

• Ønsker du å studere realfag, men vet ikke helt hva du skal bli? Vi gir deg en oversikt her.